Newsfeeda
Kongressbygningen i Washington i lav kveldssol, med kuppelen i midten

Mellomvalget 2026 – Demokratene tar Kongressen, og Trump godtar tapet

Vanlig versjon

Tirsdag 3. november var det mellomvalg i USA. Natt til onsdag var bildet klart. Demokratene har vunnet flertall i Senatet. De har også vunnet Representantenes hus.

CBS News kalte Representantenes hus klokken 22.15 lokal tid. Senatet kalte CBS rett etter halv tolv. Det er sjelden at ett parti snur begge kamrene. Femte gang siden andre verdenskrig, ifølge CBS.

Det mest overraskende kom fra Det hvite hus. En uke før valget satte Donald Trump et vilkår. Han ville godta resultatet bare hvis valget var ærlig. Etter midnatt ringte han inn til Fox News. Der sa han at han selvfølgelig godtar resultatet.

Samtidig var han tydelig på én ting. Han vil bruke vetoretten mot det Kongressen vedtar. Her får du resultatet, Trumps ord og forklaringen.

Mellomvalget – kort fortalt

Demokratene snudde sju senatsseter som Republikanerne hadde. Det var Texas, Kansas, Ohio og Iowa. Og det var North Carolina, South Carolina og Maine. Før valget hadde Republikanerne 53 seter. Demokratene hadde 45, pluss to uavhengige på sin side.

Med sju nye seter har Demokratene minst 54 av 100. To seter er fortsatt ikke avgjort. Det er Alaska og Mississippi.

I Representantenes hus trengs 218 seter for flertall. Demokratene passerte 218 klokken 00.32, ifølge NBC News. CBS oppdaterte sin oversikt klokken 04.22. Da var rundt 75 av 435 valg ikke avgjort. Ingen vet ennå hvor stort flertallet blir.

Demokratene vant også fem guvernørvalg med republikansk guvernør fra før. Det var Texas, Georgia, Ohio, Iowa og Nevada.

NBC News har en valgdagsmåling. Der er 38 prosent fornøyde med Trump. Tre av fire sier økonomien er dårlig. To av tre mener Trumps politikk har gjort den verre. I 2018 sa 68 prosent at økonomien var god.

Hva har skjedd

Mellomvalget holdes midt i presidentperioden. Alle 435 setene i Representantenes hus var på valg. Det var også 35 av 100 seter i Senatet. I tillegg kom 39 guvernørposter.

Velgerne får si sin mening om presidenten. Partiet hans taper nesten alltid seter. Det nye i år er hvor mye Republikanerne tapte. De mistet også Senatet, som de regnet med å beholde.

CBS News kalte Representantenes hus klokken 22.15. Senatet kalte de klokken 23.35. Associated Press, gjengitt av PBS, beskrev natten. En «sjokkerende tydelig avvisning av republikansk styre i Washington».

Det nye flertallet tar over i januar. Fram til da sitter den gamle Kongressen. Der har Republikanerne fortsatt flertall i begge kamre. Først etter nyttår kan Demokratene lede komiteer.

Slik ble Senatet snudd

Den første store seieren kom i North Carolina. Klokken 20.30 slo Roy Cooper republikaneren Michael Whatley. Cooper er tidligere guvernør. Setet var Thom Tillis sitt fra før.

Halvannen time senere vant Annie Andrews i South Carolina. Hun er barnelege og slo senator Darline Graham. Så fulgte Texas klokken 22.55. Der slo James Talarico Ken Paxton. I Ohio tok Sherrod Brown setet fra Jon Husted.

Kansas var kanskje den største overraskelsen. Adam Hamilton slo senator Roger Marshall. Ifølge Associated Press er han historisk. Kansas har ikke valgt en demokrat til Senatet siden 1932.

I Iowa vant Josh Turek over Ashley Hinson. I Maine tapte Susan Collins mot Troy Jackson. Hun erkjente nederlaget klokken 00.37, ifølge CBS.

Demokratene holdt også setene sine der det var jevnt. Jon Ossoff vant i Georgia. Chris Pappas slo John Sununu i New Hampshire. Peggy Flanagan vant i Minnesota. Abdul El-Sayed slo Mike Rogers i Michigan.

El-Sayed blir den første muslimen i Senatet, skriver NBC. Republikanerne holdt Florida med Ashley Moody. De holdt Nebraska med Pete Ricketts. De holdt også Montana, Idaho og Louisiana.

Representantenes hus og guvernørene

Flere seter snudde i distrikter Republikanerne regnet som trygge. Bob Harvie slo Brian Fitzpatrick i Pennsylvania. Brian Poindexter slo Max Miller i Ohio. Bobby Pulido slo Monica De La Cruz i Texas.

I Iowa tok Demokratene tre av fire seter. I North Carolinas ellevte distrikt vant Jamie Ager. Han er første demokrat der siden 2010.

Republikanerne hadde tegnet nye valgkretser i Texas og Florida. Målet var opptil ni ekstra seter, skriver Associated Press. Planen så ut til å slå feil. Katy Padilla Stout snudde distrikt 23 i Texas. Tom Kean tapte setet sitt i New Jersey.

Guvernørvalgene gikk samme vei. Gina Hinojosa slo Greg Abbott i Texas. Amy Acton slo Vivek Ramaswamy i Ohio. Rob Sand vant i Iowa. Aaron Ford vant i Nevada.

Keisha Lance Bottoms vant i Georgia. Hun blir første svarte kvinne som er guvernør. Republikanerne holdt Florida med Byron Donalds. Han blir Floridas første svarte republikanske guvernør. Republikanerne vant også Alabama, Tennessee og New Hampshire.

Offisielt portrett av Donald Trump i mørk dress, hvit skjorte og rødt slips
43 prosent stemte for å markere motstand mot Trump. Foto: Det hvite hus

Trump godtar resultatet

Klokken 00.21 fikk Trump spørsmålet rett ut. Det kom fra Bret Baier på Fox News. Vil du godta resultatene? «Ja, selvfølgelig godtar jeg dem. Hvorfor skulle jeg ikke det?»

Det svarte presidenten, ifølge CBS News. Noen minutter tidligere sa han noe annet. Han «trodde de ville gjøre det bedre». Til NBC sa han at han var «litt overrasket».

Han gikk lenger enn det. Gulf News gjengir ham fra Fox News. «Jeg synes Demokratene gjorde en god jobb. Det gjør jeg virkelig. De kjempet hardt.»

Til The New York Times sa han noe lignende. Han er «absolutt villig» til å godta resultatet. Reuters gjengir ham slik. «Vi kommer til å jobbe med Demokratene. Vi finner sikkert ut av noe.»

Skylden la han andre steder enn på seg selv. Klokken 22.41 skrev han på Truth Social. «Jeg sto ikke på stemmeseddelen», skrev han. Hadde han stått der, «hadde vi vunnet med et skred!». Velgerne «likte ikke kandidatene», sa han ifølge Associated Press.

Ifølge NBC skyldte han også på Fox News. Kanalen slapp til for mange demokrater, mente han. Han skyldte også på Texas-guvernør Greg Abbott. Abbott hadde blitt en «RINO», sa Trump. Det betyr en republikaner bare i navnet.

Veien fra «hvis de er ærlige» til «selvfølgelig»

Det er innrømmelsen som gjør natten spesiell. Så sent som 27. oktober satte Trump et vilkår. Han ville respektere resultatet «hvis» valget var ærlig. Det skriver Al Jazeera.

Associated Press skriver om ukene før valget. Trump advarte mot stemmer fra folk uten statsborgerskap. Han gikk til søksmål i Alaska og California. Han har aldri innrømmet tapet i 2020. Mange ventet derfor påstander om juks.

Selve valgdagen var heller ikke fri for strid. En ankedomstol i San Francisco gjeninnførte et forbud tirsdag. Justisdepartementet kan ikke kreve at stemmer legges til side. Det gjelder stemmer fra folk departementet mener ikke er statsborgere. Det skriver CBS.

Departementet hadde bedt California om noe konkret. Over 20 000 slike stemmer skulle settes til side. Michigan og New Mexico meldte også fra samme dag. Departementets valgobservatører stilte uvanlige spørsmål.

Likevel godtok Trump resultatet samme natt. Han tok ingen forbehold. Det overrasket begge partier. Hvorfor han gjorde det, har han ikke forklart.

Tapet var tydelig og bredt. Sju delstater i Senatet og fem guvernørposter snudde. Da fantes det knapt ett enkelt valg å bestride. Det er den enkleste forklaringen.

Hva partene sier

Hakeem Jeffries leder Demokratene i Representantenes hus. Nå ligger han an til å bli speaker. Han blir i så fall den første svarte speakeren. Han skrev «Seier for Amerika!» på X. Senere sa han at «Amerika er tilbake».

Til Associated Press sa han mer. «Det amerikanske folket roper etter grunnleggende endring.»

Chuck Schumer blir flertallsleder i Senatet. Demokratene «vant Senatet mot alle odds», sa han. «Hjelpen er på vei», sa han. Natten var en «generasjonsomveltning av senatskartet».

Pete Aguilar leder Demokratenes gruppe i Representantenes hus. Han sa ifølge NBC hva partiet vil vedta. Lover som får ned prisene på bolig og helse. Lover som får ned prisene på bensin, mat og strøm. Partiet vil også gjenopprette støtten til Medicaid og matkuponger.

John Thune leder Republikanerne i Senatet fram til januar. Han skrev på X om Demokratene. Senatsrepublikanerne «ikke kommer til å stå stille og se på». Han pekte på «den ytterste venstresiden, den sosialistiske fløyen». Den vil «rulle tilbake alt vi har gjort», mente han.

Thune minnet om én ting. Partiet «fortsatt har president Trump i Det hvite hus». Han vil samarbeide med Trump. Speaker Mike Johnson har ikke uttalt seg i våre kilder. Johnson «har gjort en veldig god jobb», sa Trump.

Hvorfor det gikk som det gikk

Det enkleste svaret står i valgdagsmålingene. Velgerne var misfornøyde med økonomien. De ga Trump skylden. Og de brukte stemmen til å si fra.

NBC News spurte om grunnene til å stemme. 43 prosent ville markere motstand mot Trump. Det er en høyere andel enn i 2018. CBS fant at seks av ti tenkte på Trump. Tre av fire er misfornøyde med retningen landet går i.

Trumps oppslutning er rekordlav for et mellomvalg. 38 prosent er fornøyde med jobben han gjør. I 2018 var tallet 45 prosent, ifølge NBC. Seks av ti mener han setter egne interesser først. Det finner både CBS og Associated Press.

Partiet hans har heller ikke velgernes sympati. 41 prosent har et positivt syn på Republikanerne. 59 prosent har et negativt syn. Demokratene ligger på 47 mot 53.

Sakene velgerne sier er viktigst, peker samme vei. Økonomien er viktigst for 39 prosent. Demokratiets tilstand er viktigst for 32 prosent. Innvandring og helse samler rundt én av ti hver. Det viser Associated Press’ måling.

Ni av ti sier korrupsjon i styringen var viktig. De kaller det en avgjørende eller stor faktor.

Prisene, bensinen og krigen mot Iran

62 prosent sier Trump har ansvaret for de høye prisene. 65 prosent mener politikken hans har gjort økonomien verre. Det viser NBC. 44 prosent har dårligere råd enn for to år siden.

Bare 18 prosent sier de har bedre råd. Nesten åtte av ti sier prisveksten er en belastning. Rundt én av fem kaller den alvorlig.

87 prosent er bekymret for prisen på bensin og diesel. 88 prosent er bekymret for matprisene. 86 prosent er bekymret for strøm. 85 prosent er bekymret for helseutgifter.

Bensinen henger sammen med krigen mot Iran. Krigen har forstyrret energiforsyningen i åtte måneder, ifølge CNBC. Tirsdag kostet et fat Brent-olje 103,60 dollar. Skip angripes fortsatt i Hormuzstredet og Omanbukta.

Bilorganisasjonen AAA måler bensinprisen i USA. En gallon er 3,8 liter. Onsdag kostet den 4,12 dollar i snitt. Samme dag i fjor kostet den 3,05 dollar. Det er en økning på rundt 35 prosent.

Velgerne dømte krigen hardt. 63 prosent mener militæraksjonen mot Iran var feil, ifølge NBC. CBS fant det samme hos en fjerdedel av republikanerne. Trump innrømmet noe overfor Fox News. Folk «ikke var villige» til å betale mer for bensin.

Han sto likevel på sitt om krigen. Den var en «veldig klok beslutning», sa han.

Tollen og tilliten til økonomien

Trump har bygd tollmurer siden han kom tilbake. Det er den andre saken velgerne straffet. To av tre sier tollen har skadet amerikansk økonomi. Det viser Associated Press’ velgerundersøkelse. I Maine mente flertallet at tollen skadet dem, ifølge CBS.

Det mest talende tallet handler om tillit. Hvem stoler velgerne på med økonomien? 43 prosent peker på Demokratene. 37 prosent peker på Republikanerne. Det viser NBC.

I presidentvalget i 2024 var det motsatt. Da ledet Trump med sju prosentpoeng over Kamala Harris. Republikanerne vant valget på økonomien. På to år har de mistet forspranget.

Velgergruppene som flyttet seg

Latinamerikanske velgere flyttet seg mest. 62 prosent av dem stemte på Demokratene i år. 35 prosent stemte på Republikanerne. Det viser NBC. I 2024 fikk Harris 51 og Trump 46 prosent.

44 prosent av dem kaller seg nå demokrater. Det er opp fra 39 prosent. Andelen republikanere har falt fra 29 til 27.

Innvandringspolitikken forklarer noe av det. 57 prosent sier Trumps håndheving har gått for langt. 22 prosent sier den er passe. 22 prosent sier den ikke går langt nok.

Hakeem Jeffries taler på en talerstol foran tre amerikanske flagg, omgitt av partifeller
Hakeem Jeffries ligger an til å bli speaker i januar. Foto: jeffries.house.gov

Hva det betyr i praksis

Fra januar kan ikke Trump regne med Kongressen lenger. Den forrige Kongressen var et «gummistempel», skriver Associated Press. Det tar nå slutt. Demokratene mangler likevel to tredjedeler. Så mye trengs for å overstyre et veto, påpeker NBC.

Lover mot presidentens vilje stopper derfor på skrivebordet hans. Trump sa det selv til CBS tirsdag kveld. «Jeg har den ultimate makten, den heter veto», sa han. Han la også ut et bilde av en rød caps. På den sto ordet «VETO».

Demokratene kan gjøre én ting uten presidenten. De kan granske ham. Jeffries har gitt to komiteer en jobb, skriver Associated Press. Justiskomiteen og kontrollkomiteen skal forberede granskinger. Målet er Trump, familien hans og administrasjonen.

Forsvarsminister Pete Hegseth og Elon Musk er mulige mål. Robert Garcia skal lede kontrollkomiteen. Han ba republikanerne «skaffe seg advokat». Senator Ron Wyden skrev ett ord på X: «Stevninger». Riksrett er «verken på eller av bordet», sier Jeffries.

For deg i Norge er det to ting å følge. Tollen er den første. Demokratene vil stemme for å oppheve Trumps tollsatser. Lavere toll betyr noe for norske eksportører. Presidenten kan likevel stoppe det.

Oljeprisen er den andre. Krigen mot Iran holder prisen over 100 dollar. Det Demokratene gjør med krigen, påvirker prisen. Og oljeprisen slår inn i statsbudsjettet og kronekursen.

Dette er fortsatt uklart

To senatsseter er ikke avgjort. I Alaska står det mellom Dan Sullivan og Mary Peltola. Sullivan er republikaner, Peltola er demokrat. NBC skriver at opptellingen kan ta uker.

I Mississippi er det enda jevnere. Demokraten Scott Colom ledet med 28 stemmer. Motstanderen er senator Cindy Hyde-Smith. Da var 97 prosent talt opp. En så liten margin gir nesten sikkert ny opptelling.

Flertallet i Representantenes hus er sikkert. Størrelsen er det ikke. Rundt 75 valg var ikke avgjort da CBS sist oppdaterte. Et stort flertall gjør jobben lettere for Jeffries. Da trenger han ikke hver eneste stemme i egen gruppe.

Det største spørsmålet gjelder Trump selv. Hva gjør han med sin egen innrømmelse? Han godtok resultatet natt til onsdag. Men han har også lovet veto.

Stevningene begynner å komme i januar. Om innrømmelsen holder da, kan ingen si i dag.

Hva skjer videre

Den nye Kongressen samles i januar 2027. Da velger Representantenes hus speaker. Jeffries må vinne en avstemning i salen først. Senatet får Schumer som flertallsleder. Komitéledelsen i begge kamre går til Demokratene.

Demokratene har sagt hva de vil gjøre først. Det gjelder de første hundre timene. Associated Press skrev om planen 14. oktober.

De vil gjeninnføre skattefradragene for helseforsikring under Obamacare. Fradragene gikk ut i 2025. De vil reversere kuttene i Medicaid. Kuttene kom i Trumps store budsjettlov. Partiet vil også stemme over krigen og oppheve tollen.

Jeffries sa at partiet vil være samlet. «Rett ut fra startblokkene», sa han. «Vi kommer til å stille skurkene til ansvar», sa han. Det skal skje fra dag én.

Alt dette møter et veto. Det realistiske utfallet er derfor ikke nye lover. Det blir granskinger, høringer og budsjettkamper. Regjeringen må forhandle med et flertall den ikke kontrollerer.

«Vi kommer til å jobbe med Demokratene», sa Trump. Det sa han til Politico. Til Fox sa han at han «ikke burde føle skyld». Hvor mye av det første som overlever det andre? Det avgjør de neste to årene.

Et Washington med to sjefer

Det sitter vi igjen med etter natten. Presidenten har mistet Kongressen. Velgerne har sagt tydelig at prisene og krigen var grunnen. Og presidenten har sagt det samme som opptellingen.

Innrømmelsen hans er det nye. Resultatet i seg selv er det mellomvalg pleier å gi. Bare større.

Forklaringen er ikke komplisert. Bensinen koster 35 prosent mer enn for ett år siden. To av tre mener tollen har skadet økonomien. Demokratene har tatt forspranget på økonomispørsmålet. Det hadde Republikanerne i 2024.

Velgerne er i tillegg imot krigen. De mener innvandringspolitikken har gått for langt. De tror presidenten setter seg selv først. Da er det lite igjen å vinne på.

For Trump betyr det to år med bare veto. Kontrollkomiteen har lovet stevninger. For Demokratene betyr det to år der de stopper mye. De kan vedta lite. Før 2028 må de vise velgerne mer enn granskinger.

Og for deg betyr det én ting. Oljeprisen og tollen inn til USA treffer norsk økonomi direkte. Nå avgjøres de i en drakamp mellom to sjefer.

Ofte stilte spørsmål

Hvem vant mellomvalget i USA 2026?

Demokratene vant flertall i både Senatet og Representantenes hus. De passerte 218 seter i Representantenes hus natt til onsdag. Det skriver NBC News. Hvor stort flertallet blir, er ikke avgjort ennå.

Godtok Trump valgresultatet?

Ja. Fox News spurte ham etter midnatt. «Ja, selvfølgelig godtar jeg dem», svarte han. Demokratene «gjorde en god jobb», sa han også. En uke før satte han et vilkår om ærlig valg.

Hvilke senatsseter skiftet parti?

Sju seter gikk fra Republikanerne til Demokratene. Det var Texas, Kansas, Ohio og Iowa. Og det var North Carolina, South Carolina og Maine. Alaska og Mississippi er fortsatt ikke avgjort.

Hvorfor tapte Republikanerne så stort?

Valgdagsmålingene peker på prisene og økonomien. 62 prosent gir Trump skylden for de høye prisene. To av tre mener tollen har skadet økonomien. 63 prosent mener krigen mot Iran var feil. Bare 38 prosent er fornøyde med Trump.

Hva kan Demokratene gjøre med flertallet?

De kan lede komiteene og holde høringer. De har varslet granskinger av Trump og administrasjonen. Lover de vedtar, kan Trump stoppe med veto. Demokratene mangler to tredjedeler for å overstyre ham.

Når tar den nye Kongressen over?

I januar 2027. Fram til da sitter den gamle Kongressen. Der har Republikanerne flertall i begge kamre.

Kilder