Newsfeeda
Kongressbygningen i Washington i lav kveldssol, med kuppelen i midten

Mellomvalget 2026 – Demokratene tar Kongressen, og Trump godtar tapet

Lettlest versjon

Tirsdag 3. november gikk amerikanerne til mellomvalg, og natt til onsdag var bildet klart: Demokratene har vunnet flertall i både Senatet og Representantenes hus. CBS News anslo seieren i Representantenes hus klokken 22.15 lokal tid og seieren i Senatet rett etter halv tolv. Ifølge CBS er det bare femte gang siden andre verdenskrig at ett parti snur begge kamrene i et mellomvalg.

Det mest overraskende kom likevel ikke fra opptellingen, men fra Det hvite hus. Donald Trump, som en uke før valget sa at han ville respektere resultatet bare hvis valget var ærlig, ringte inn til Fox News etter midnatt og sa at han selvfølgelig godtar det. Samtidig gjorde han det klart at han kommer til å bruke vetoretten mot det den nye Kongressen vedtar.

Her går vi gjennom resultatet slik det står onsdag morgen, hva Trump faktisk sa, og hva valgdagsmålingene forteller om hvorfor det gikk som det gikk. Flere seter er fortsatt ikke avgjort, så tallene kan flytte seg litt de neste dagene.

Mellomvalget – kort fortalt

Demokratene snudde sju senatsseter som Republikanerne hadde fra før: Texas, Kansas, Ohio, Iowa, North Carolina, South Carolina og Maine. Før valget hadde Republikanerne 53 seter mot Demokratenes 45 pluss to uavhengige som stemmer med dem, og med sju nye seter har Demokratene og de uavhengige minst 54 av 100. To seter, Alaska og Mississippi, er fortsatt ikke avgjort.

I Representantenes hus passerte Demokratene de 218 setene som gir flertall klokken 00.32 natt til onsdag, ifølge NBC News. Da CBS oppdaterte sin oversikt klokken 04.22, var rundt 75 av de 435 valgene fortsatt ikke avgjort, så hvor stort flertallet blir, vet ingen ennå. Demokratene vant også guvernørvalgene i Texas, Georgia, Ohio, Iowa og Nevada, som alle hadde republikansk guvernør fra før.

Valgdagsmålingen til NBC News gir deg mye av forklaringen i ett tall: 38 prosent av velgerne sier de er fornøyde med jobben Trump gjør. Tre av fire sier økonomien er i dårlig forfatning, og to av tre mener Trumps politikk har gjort den verre. Det er motsatt av hvordan velgerne så på økonomien i 2018, da 68 prosent sa den var god.

Hva har skjedd

Mellomvalget holdes midt i presidentperioden, og i år var alle 435 setene i Representantenes hus på valg, 35 av 100 seter i Senatet og 39 guvernørposter. Det er valget der velgerne får si sin mening om presidenten uten at han selv står på stemmeseddelen, og partiet hans taper nesten alltid seter. Det nye denne gangen er hvor mye Republikanerne tapte, og at de også mistet Senatet, som de hadde regnet med å beholde.

CBS News kalte Representantenes hus for Demokratene klokken 22.15 tirsdag kveld lokal tid, og Senatet klokken 23.35. Associated Press, gjengitt av PBS, beskriver natten som en «sjokkerende tydelig avvisning av republikansk styre i Washington». Det nye kongressflertallet tar over i januar. Fram til da sitter den gamle Kongressen, der Republikanerne fortsatt har flertall i begge kamre. Først etter nyttår kan Demokratene lede komiteer, sende ut stevninger og bestemme hva som skal stemmes over.

Slik ble Senatet snudd

Den første store seieren kom i North Carolina klokken 20.30, da den tidligere guvernøren Roy Cooper slo republikaneren Michael Whatley om setet Thom Tillis ga fra seg. Halvannen time senere vant barnelegen Annie Andrews over senator Darline Graham i South Carolina. Så fulgte Texas, der James Talarico slo Ken Paxton klokken 22.55, og Ohio, der Sherrod Brown tok tilbake plassen i Senatet fra Jon Husted.

Kansas var kanskje den største overraskelsen. Adam Hamilton slo senator Roger Marshall, og ifølge Associated Press er han den første demokraten Kansas sender til Senatet siden 1932. I Iowa vant Josh Turek over Ashley Hinson, og i Maine tapte Susan Collins mot Troy Jackson. Collins erkjente nederlaget klokken 00.37, ifølge CBS.

Demokratene holdt også alle setene sine der kampen var jevn. Jon Ossoff vant i Georgia, Chris Pappas slo John Sununu i New Hampshire, Peggy Flanagan vant i Minnesota, og Abdul El-Sayed slo Mike Rogers i Michigan. El-Sayed blir den første muslimen som velges til Senatet, skriver NBC. Republikanerne holdt Florida med Ashley Moody, Nebraska med Pete Ricketts, og dessuten Montana, Idaho og Louisiana.

Representantenes hus og guvernørene

Flere av setene som snudde i Representantenes hus, lå i distrikter Republikanerne hadde regnet som trygge. Bob Harvie slo Brian Fitzpatrick i Pennsylvanias første distrikt, Brian Poindexter slo Max Miller i Ohio, og Bobby Pulido slo Monica De La Cruz i Texas’ femtende distrikt. I Iowa tok Demokratene tre av fire seter, og i North Carolinas ellevte distrikt vant Jamie Ager som første demokrat siden 2010.

Republikanerne hadde tegnet nye valgkretser i Texas og Florida for å vinne opptil ni ekstra seter, skriver Associated Press, men den planen så ut til å slå feil. Demokraten Katy Padilla Stout snudde Texas’ 23. distrikt, og Tom Kean tapte setet sitt i New Jersey. Hvor mange seter Demokratene ender på, er fortsatt åpent, siden rundt 75 valg ikke var avgjort da CBS sist oppdaterte.

Guvernørvalgene gikk samme vei. Gina Hinojosa slo Greg Abbott i Texas, Amy Acton slo Vivek Ramaswamy i Ohio, Rob Sand vant i Iowa og Aaron Ford i Nevada. Keisha Lance Bottoms vant i Georgia og blir den første svarte kvinnen som er valgt til guvernør i noen delstat. Republikanerne holdt Florida, der Byron Donalds blir delstatens første svarte republikanske guvernør, og vant blant annet Alabama, Tennessee og New Hampshire.

Offisielt portrett av Donald Trump i mørk dress, hvit skjorte og rødt slips
43 prosent stemte for å markere motstand mot Trump. Foto: Det hvite hus

Trump godtar resultatet

Klokken 00.21 natt til onsdag fikk Trump spørsmålet rett ut fra Bret Baier på Fox News: Vil du godta resultatene? «Ja, selvfølgelig godtar jeg dem. Hvorfor skulle jeg ikke det?», svarte presidenten, ifølge CBS News. Noen minutter tidligere hadde han sagt at han «trodde de ville gjøre det bedre», og til NBC beskrev han seg som «litt overrasket» over nederlaget.

Han gikk lenger enn det. Ifølge Gulf News sa Trump på Fox News at «jeg synes Demokratene gjorde en god jobb. Det gjør jeg virkelig. De kjempet hardt».

Til The New York Times sa han tirsdag kveld at han er «absolutt villig» til å godta resultatet. Reuters gjengir ham slik: «Vi kommer til å jobbe med Demokratene, og vi ser fram til å jobbe med dem. Vi finner sikkert ut av noe.»

Skylden la han andre steder enn på seg selv. På Truth Social skrev han klokken 22.41 at «jeg sto ikke på stemmeseddelen, og hadde jeg gjort det, hadde vi vunnet med et skred!». Velgerne «likte ikke kandidatene», sa han ifølge Associated Press. Ifølge NBC skyldte han også på Fox News for å slippe til for mange demokrater, og på Texas-guvernør Greg Abbott, som han mente hadde blitt en «RINO», en republikaner bare i navnet.

Veien fra «hvis de er ærlige» til «selvfølgelig»

Det er innrømmelsen som gjør denne natten spesiell. Så sent som 27. oktober sa Trump til pressen at han ville respektere resultatet «hvis» valget var ærlig, ifølge Al Jazeera. Associated Press skriver at han fram mot valgdagen advarte mot stemmer fra personer uten statsborgerskap og gikk til søksmål i Alaska og California. Han har aldri innrømmet nederlaget i presidentvalget i 2020, og mange ventet derfor at et tap ville bli møtt med påstander om juks.

Selve valgdagen var heller ikke fri for strid. En ankedomstol i San Francisco gjeninnførte tirsdag et forbud mot at justisdepartementet kan kreve at valgmedarbeidere legger til side stemmer fra personer det hevder ikke er statsborgere, skriver CBS. Departementet hadde bedt California om å sette til side stemmer fra mer enn 20 000 slike velgere. Myndighetene i Michigan og New Mexico meldte samme dag fra om at departementets valgobservatører stilte uvanlige spørsmål til velgere og valgfunksjonærer.

Når Trump likevel godtok resultatet samme natt, uten forbehold, var det derfor en overraskelse for begge partier. Hvorfor han gjorde det, har han ikke forklart. Tapet var så tydelig og så bredt, over sju delstater i Senatet og fem guvernørposter, at det knapt fantes ett enkelt valg å bestride. Det er den enkleste forklaringen, og den eneste vi kan lese ut av det han selv har sagt.

Hva partene sier

Hakeem Jeffries leder Demokratene i Representantenes hus og ligger nå an til å bli den første svarte speakeren i Kongressen. Han skrev «Seier for Amerika!» på X etter at CBS kalte kammeret, og sa senere at «Amerika er tilbake». Til Associated Press sa han at «det amerikanske folket roper etter grunnleggende endring». Chuck Schumer, som blir flertallsleder i Senatet, sa at Demokratene «vant Senatet mot alle odds», at «hjelpen er på vei», og kalte natten en «generasjonsomveltning av senatskartet». Pete Aguilar, som leder Demokratenes gruppe i Representantenes hus, sa ifølge NBC at partiet vil vedta lover for å få ned prisene på bolig, helse, bensin, mat og strøm. Partiet vil også gjenopprette støtten til Medicaid og matkuponger, og holde administrasjonen ansvarlig for korrupsjon.

John Thune leder Republikanerne i Senatet fram til januar. Han skrev på X at senatsrepublikanerne «ikke kommer til å stå stille og se på» mens «den ytterste venstresiden, den sosialistiske fløyen» i Demokratene forsøker å «rulle tilbake alt vi har gjort». Han sa at partiet «fortsatt har president Trump i Det hvite hus» og vil samarbeide med ham. Speaker Mike Johnson har ikke uttalt seg i kildene vi har lest, og Trump sa bare at Johnson «har gjort en veldig god jobb» uten å gi ham full støtte videre.

Hvorfor det gikk som det gikk

Det enkleste svaret står i valgdagsmålingene: velgerne var misfornøyde med økonomien, de ga Trump skylden, og de brukte stemmen til å si fra. I NBC News’ måling sier 43 prosent at én grunn til å stemme som de gjorde, var å markere motstand mot Trump, en høyere andel enn i 2018. CBS fant at rundt seks av ti sier Trump var en faktor for stemmen deres, og tre av fire er misfornøyde med retningen landet går i.

Trumps oppslutning er rekordlav for en president i et mellomvalg. 38 prosent er fornøyde med jobben han gjør, mot 45 prosent i 2018, ifølge NBC. Rundt seks av ti mener han setter egne interesser foran landets, finner både CBS og Associated Press. Partiet hans har heller ikke velgernes sympati: 41 prosent har et positivt syn på Republikanerne og 59 prosent et negativt, mens Demokratene ligger på 47 mot 53.

Sakene velgerne sier er viktigst, peker samme vei. Økonomien er den viktigste saken for 39 prosent, og demokratiets tilstand for 32 prosent, mens innvandring og helse bare samler rundt én av ti hver i Associated Press’ måling. Ni av ti sier korrupsjon i styringen var en avgjørende eller stor faktor for stemmen deres.

Prisene, bensinen og krigen mot Iran

Prisene er den saken som rammer flest. 62 prosent sier Trump har ansvaret for de høye prisene, og 65 prosent mener politikken hans har gjort økonomien verre, ifølge NBC. 44 prosent sier de har dårligere råd enn for to år siden, mot 18 prosent som sier de har bedre. Nesten åtte av ti sier prisveksten har påført familien deres en økonomisk belastning, og rundt én av fem kaller den alvorlig. Bekymringen for bensin og diesel deles av 87 prosent, for mat av 88, for strøm av 86 og for helseutgifter av 85.

Bensinen henger sammen med krigen mot Iran, som ifølge CNBC har forstyrret den globale energiforsyningen i åtte måneder. Tirsdag kostet et fat Brent-olje 103,60 dollar, og skip angripes fortsatt i Hormuzstredet og Omanbukta. Bilorganisasjonen AAA satte onsdag snittprisen for en gallon bensin, altså 3,8 liter, til 4,12 dollar, mot 3,05 dollar samme dag i fjor. Det er en økning på rundt 35 prosent på ett år.

Velgerne dømte krigen hardt. 63 prosent sier USA tok feil beslutning da landet gikk til militær aksjon mot Iran, ifølge NBC, og CBS fant at rundt en fjerdedel av republikanske velgere mener det samme. Trump selv innrømmet overfor Fox News at folk «ikke var villige» til å betale mer for bensin på kort sikt, men kalte krigen en «veldig klok beslutning».

Tollen og tilliten til økonomien

Tollmurene Trump har bygd siden han kom tilbake i Det hvite hus, er den andre økonomiske saken velgerne straffet. Rundt to av tre sier tollpolitikken har skadet amerikansk økonomi, ifølge Associated Press’ velgerundersøkelse. I Maine, der Susan Collins tapte, svarte flertallet at tollen hadde skadet den lokale økonomien, ifølge CBS.

Det mest talende tallet er kanskje hvem velgerne stoler på med økonomien. 43 prosent peker på Demokratene og 37 prosent på Republikanerne, ifølge NBC. I presidentvalget i 2024 ledet Trump med sju prosentpoeng over Kamala Harris på nettopp det spørsmålet. Når et parti som vant valget på økonomien, mister forspranget på to år, er mye av forklaringen på natten i det tallet.

Velgergruppene som flyttet seg

Latinamerikanske velgere er gruppen som flyttet seg mest. I år stemte 62 prosent av dem på Demokratenes kandidat til Representantenes hus og 35 prosent på Republikanernes, ifølge NBC. I 2024 fikk Harris 51 og Trump 46 prosent av de samme velgerne. 44 prosent av dem kaller seg nå demokrater, opp fra 39 prosent, mens andelen republikanere har falt fra 29 til 27.

Innvandringspolitikken forklarer noe av det. 57 prosent av alle velgere sier Trumps håndheving har gått for langt, 22 prosent sier den er passe, og 22 prosent sier den ikke går langt nok.

Hakeem Jeffries taler på en talerstol foran tre amerikanske flagg, omgitt av partifeller
Hakeem Jeffries ligger an til å bli speaker i januar. Foto: jeffries.house.gov

Hva det betyr i praksis

Fra januar kan ikke Trump lenger regne med at Kongressen vedtar det han ber om. Associated Press skriver at den forrige Kongressen fungerte som et «gummistempel» for det meste av programmet hans, og at det nå tar slutt. Samtidig har ikke Demokratene de to tredjedelene som trengs for å overstyre et veto, påpeker NBC, så lover de vedtar mot presidentens vilje, stopper på skrivebordet hans. Trump sa det selv til CBS tirsdag kveld: «Jeg har den ultimate makten, den heter veto», og la ut et bilde av en rød caps med ordet «VETO».

Det Demokratene kan gjøre uten presidenten, er å granske ham. Jeffries har satt de ledende demokratene i justiskomiteen og kontrollkomiteen til å forberede granskinger av Trump, familien hans og administrasjonen, skriver Associated Press, med forsvarsminister Pete Hegseth og Elon Musk som mulige mål. Robert Garcia, som skal lede kontrollkomiteen, ba republikanerne «skaffe seg advokat», og senator Ron Wyden skrev ett ord på X: «Stevninger». Riksrett er «verken på eller av bordet», sier Jeffries.

For deg i Norge er det to ting å følge med på. Tollen er den første, fordi Demokratene vil stemme for å oppheve Trumps tollsatser, og en lavere toll inn til USA betyr noe for norske eksportører selv om presidenten kan stoppe den. Oljeprisen er den andre: krigen mot Iran holder prisen over 100 dollar, og det Demokratene gjør med krigen, slår rett inn i statsbudsjettet og i kronekursen her hjemme.

Dette er fortsatt uklart

To senatsseter er ikke avgjort. I Alaska står det mellom republikaneren Dan Sullivan og demokraten Mary Peltola, og NBC skriver at opptellingen der kan ta uker. I Mississippi ledet demokraten Scott Colom med 28 stemmer over senator Cindy Hyde-Smith da 97 prosent var talt opp, og en så liten margin gir nesten sikkert ny opptelling.

Flertallet i Representantenes hus er sikkert, men størrelsen er det ikke. Rundt 75 valg var ikke avgjort da CBS sist oppdaterte. Hvor stort flertallet blir, avgjør hvor mye Jeffries kan få gjennom uten å trenge hver eneste stemme i sin egen gruppe.

Det største spørsmålet er likevel hva Trump gjør med sin egen innrømmelse. Han godtok resultatet natt til onsdag, men han har også lovet veto. Om innrømmelsen holder når stevningene begynner å komme i januar, kan ingen si i dag.

Hva skjer videre

Den nye Kongressen samles i januar 2027. Da velger Representantenes hus speaker, og Jeffries må vinne en avstemning i salen før han har jobben. Senatet får Schumer som flertallsleder, og komitéledelsen i begge kamre går over til Demokratene.

Demokratene har sagt hva de vil gjøre de første hundre timene. Associated Press skrev 14. oktober at planen er å gjeninnføre skattefradragene for helseforsikring under Obamacare, som gikk ut i 2025, og reversere kuttene i Medicaid fra Trumps store budsjettlov. Partiet vil også stemme over krigen mot Iran og oppheve tollsatsene. Jeffries sa at partiet vil være samlet «rett ut fra startblokkene», og at «vi kommer til å stille skurkene til ansvar» fra dag én.

Alt dette møter et veto. Det realistiske utfallet de neste to årene er derfor ikke nye lover, men granskinger, høringer og budsjettkamper, der regjeringen må forhandle med et flertall den ikke kontrollerer. Trump sa til Politico at «vi kommer til å jobbe med Demokratene», og til Fox at han «ikke burde føle skyld». Hvor mye av det første som overlever det andre, avgjør de neste to årene.

Et Washington med to sjefer

Det sitter vi igjen med etter natten: et USA der presidenten har mistet Kongressen, og der velgerne har sagt tydelig at prisene og krigen var grunnen. Presidenten har for en gangs skyld sagt det samme som opptellingen. Innrømmelsen hans er det nye. Resultatet i seg selv er det mellomvalg pleier å gi, bare større.

Forklaringen er ikke komplisert. Bensinen koster 35 prosent mer enn for ett år siden, to av tre mener tollen har skadet økonomien, og Demokratene har tatt forspranget på økonomispørsmålet fra partiet som vant på det i 2024. Når velgerne i tillegg er imot krigen, mener innvandringspolitikken har gått for langt og tror presidenten setter seg selv først, er det lite igjen å vinne på.

For Trump betyr det to år med veto som eneste verktøy, og med en kontrollkomité som har lovet stevninger. For Demokratene betyr det to år der de kan stoppe mye og vedta lite, og der de må vise velgerne noe annet enn granskinger før presidentvalget i 2028. Og for deg betyr det at oljeprisen og tollen inn til USA, de to tingene som treffer norsk økonomi direkte, nå avgjøres i en drakamp mellom to sjefer i Washington.

Ofte stilte spørsmål

Hvem vant mellomvalget i USA 2026?

Demokratene vant flertall i både Senatet og Representantenes hus. De snudde sju senatsseter og passerte 218 seter i Representantenes hus natt til onsdag 4. november, ifølge NBC News. Hvor stort flertallet blir, er ikke avgjort ennå.

Godtok Trump valgresultatet?

Ja. På spørsmål fra Fox News etter midnatt svarte han «ja, selvfølgelig godtar jeg dem», og sa at Demokratene «gjorde en god jobb». En uke før valget hadde han sagt at han ville respektere resultatet bare hvis valget var ærlig.

Hvilke senatsseter skiftet parti?

Texas, Kansas, Ohio, Iowa, North Carolina, South Carolina og Maine gikk alle fra Republikanerne til Demokratene. Alaska og Mississippi er fortsatt ikke avgjort.

Hvorfor tapte Republikanerne så stort?

Valgdagsmålingene peker på prisene og økonomien. 62 prosent gir Trump skylden for de høye prisene, to av tre mener tollen har skadet økonomien, og 63 prosent mener krigen mot Iran var feil beslutning. Bare 38 prosent er fornøyde med jobben Trump gjør.

Hva kan Demokratene gjøre med flertallet?

De kan lede komiteene, holde høringer og sende stevninger, og de har varslet granskinger av Trump, familien hans og administrasjonen. Lover de vedtar, kan Trump stoppe med veto, og Demokratene har ikke de to tredjedelene som trengs for å overstyre ham.

Når tar den nye Kongressen over?

I januar 2027. Fram til da sitter den gamle Kongressen, der Republikanerne har flertall i begge kamre.

Kilder