SSB spår rentesmell 24. september – og fire kutt etterpå

Lettlest versjon

Statistisk sentralbyrå la 15. september fram sin nye konjunkturrapport, og beskjeden til deg med boliglån er tydelig: styringsrenta går trolig opp med 0,25 prosentpoeng til 4,5 prosent før nyttår, og SSB tror det skjer allerede på rentemøtet 24. september. Prisveksten er fortsatt klart over målet på 2 prosent, og SSB ser ingen tegn til at den faller raskt nok til at Norges Bank kan vente.

Den gode nyheten ligger i samme rapport. SSB venter at inflasjonen nærmer seg målet i løpet av 2027, og at Norges Bank da kutter renta fire ganger gjennom 2027 og 2028, ned til 3,5 prosent. Samtidig vokser lønna mer enn prisene for tredje år på rad, slik at kjøpekraften din øker selv om renta blir liggende høyt i år og neste år.

Her går vi gjennom hva SSB faktisk sier, hva Norges Bank sa da den holdt renta uendret i august, og hva anslagene betyr for boliglånet, lønna, boligprisene og matprisene dine. Vi ser også på hvor mye en renteøkning egentlig biter, ifølge SSBs egen modell.

Renta og lommeboka – kort fortalt

SSB legger til grunn at Norges Bank hever styringsrenta fra 4,25 til 4,5 prosent i høst, og skriver at det sannsynligvis skjer på rentemøtet senere i september. Deretter ser SSB for seg fire rentekutt til sammen gjennom 2027 og 2028, slik at styringsrenta ender på 3,5 prosent. Det er innenfor intervallet Norges Bank selv anslår som et nøytralt rentenivå, mellom 2,25 og 3,75 prosent.

Inflasjonen var 3,3 prosent i august, og kjerneinflasjonen, som er prisveksten uten energivarer og avgiftsendringer, var 3,0 prosent. SSB venter at begge faller gradvis fra nær 3 prosent i år til rundt 2 prosent mot slutten av 2029. Husleiene, som utgjør rundt en fjerdedel av konsumprisindeksen, er den viktigste grunnen til at nedgangen går sakte.

Lønnsveksten anslås til 4,3 prosent i 2026, og med prisvekst nær 3 prosent øker reallønna for tredje år på rad. Boligprisene ventes å stige rundt 3 prosent i år, ledigheten ligger på 4,6 prosent, og veksten i norsk økonomi holder seg nær trend på drøyt 1,5 prosent fram til 2029.

Hva SSB venter for renta

“Vi regner derfor med én renteøkning til før renta kan settes ned neste år”, sier forsker Thomas von Brasch i SSB i nettsaken som fulgte rapporten. Rapporten er skrevet med informasjon fram til torsdag 10. september, og den begrunner økningen med at inflasjonen er klart over målet og at det ikke er utsikter til at den reduseres i løpet av kort tid.

Det som gjør september sannsynlig, er at SSB venter en klart høyere tolvmånedersvekst i konsumprisindeksen for september. De midlertidige avgiftslettelsene på bensin og diesel opphørte 1. september, og internasjonale olje- og raffineringspriser har trukket drivstoffprisene opp den siste tiden. Begge deler slår inn i septembertallene, selv om de først publiseres etter rentemøtet.

Etter økningen venter SSB at inflasjonen nærmer seg målet i løpet av 2027, og at det gir grunnlag for kutt. Fire kutt i 2027 og 2028 er det samme som SSB anslo i juni, men rapporten legger til at kuttene kan komme noe senere enn de så for seg sist. Pengemarkedsrenta, som bankene bruker når de priser lånene sine, ventes å ligge på 4,5 prosent i år og 4,6 prosent neste år, før den faller til 4,0 i 2028 og 3,8 i 2029.

Bakgrunnen: fra varslede kutt til ny økning

For under et år siden pekte alt nedover. Norges Bank satte ned styringsrenta med til sammen 0,5 prosentpoeng i 2025, og i januar 2026 varslet banken at flere kutt var på vei. Tremåneders pengemarkedsrente falt gjennom fjoråret fra 4,7 til 4,1 prosent, og den gjennomsnittlige renta på rammelån med pant i bolig kom ned til 5,4 prosent.

Så kom inflasjonstallene for de første månedene av 2026, og de var uventet høye. I januar og mars var tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen oppe i 3,6 prosent. I mars varslet Norges Bank at renta trolig ville bli satt opp, og i mai kom den første økningen, til 4,25 prosent. Pengemarkedsrenta har siden årsskiftet steget igjen og lå tidlig i september på 4,6 prosent.

Det er dette skiftet SSB nå bygger videre på. Rapporten fra juni anslo allerede én økning til, og septemberrapporten holder fast på den, samtidig som den justerer anslagene for aktiviteten i norsk økonomi noe ned. Nedjusteringen skyldes særlig at forbruket utviklet seg svakere enn ventet i andre kvartal.

Hva Norges Bank sa i august

Norges Banks komité for pengepolitikk holdt styringsrenta uendret på 4,25 prosent 12. august, og beslutningen var enstemmig. “I sommer har prisveksten falt og vært lavere enn ventet. Det er gledelig at prisveksten har avtatt, men den er fortsatt for høy”, sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Hun la til at “det kan derfor fortsatt bli nødvendig å heve renten”.

Komiteen viste til at prisveksten i juli var 3,0 prosent, og 2,7 prosent uten energi og avgiftsendringer, og at det fortsatt er klart over målet. Den pekte samtidig på at kostnadsveksten i bedriftene holder seg oppe, at bruktboligprisene falt merkbart i juli, og at byggeaktiviteten er lav. Registrert ledighet var 2,1 prosent og lite endret.

Komiteen skrev at det var for tidlig å konkludere med at utsiktene for inflasjonen hadde endret seg vesentlig siden juni, og at det videre forløpet for renta vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Nye prognoser kommer med pengepolitisk rapport 3/26 på rentemøtet 24. september.

Prisveksten som holder renta oppe

Konsumprisindeksen steg 3,3 prosent fra august 2025 til august 2026, opp fra 3,0 prosent i juli, ifølge SSBs tall fra 10. september. Kjerneinflasjonen gikk fra 2,7 til 3,0 prosent i samme periode. Den viktigste grunnen til hoppet er en regneeffekt: maksprisen i barnehage og SFO ble satt ned i august 2025, og det trakk prisveksten ned med om lag 0,4 prosentpoeng i ett år. I august i år faller den effekten bort, og prisveksten går tilsvarende opp.

Matvareprisene økte 1,7 prosent på tolv måneder i august, mot 0,9 prosent i juli, og er fortsatt blant gruppene som holder inflasjonen nede. Strøm inkludert nettleie steg 7,1 prosent, ned fra 10,3 prosent i juli, og flyreiser ble 7,6 prosent billigere. Det som holder prisveksten oppe, er tjenester: forsikring og finansielle tjenester steg 7,9 prosent, og servering og overnatting 5,5 prosent.

Husleiene er den tyngste bremsen på veien ned mot 2 prosent. Etter hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet utgjør betalt og beregnet husleie om lag en fjerdedel av vektgrunnlaget i konsumprisindeksen, og husleiene vokser rundt 3,7 prosent i året. Løpende leiekontrakter reguleres som regel med konsumprisindeksen én gang i året, med et etterslep, slik at den høye prisveksten fra tidligere år fortsatt slår inn i leia.

I motsatt retning virker krona, som har styrket seg fra rundt 11,80 kroner per euro i desember til rundt 10,70 tidlig i september. SSBs beregninger med modellen KVARTS viser at kronestyrkingen demper inflasjonen med rundt 0,8 prosentpoeng både i år og neste år.

Hva det gjør med boliglånet ditt

Den gjennomsnittlige renta på rammelån med pant i bolig lå på 5,4 prosent ved utgangen av andre kvartal 2026, uendret siden nyttår, mens innskuddsrenta steg fra 3,1 til 3,3 prosent. SSB anslår at rammelånsrenta i gjennomsnitt blir 5,4 prosent i 2026, stiger til 5,8 prosent i 2027, og først faller til 5,4 i 2028 og 5,1 i 2029. Neste år blir altså dyrere enn i år, ikke billigere, selv om det første kuttet kommer i løpet av 2027.

Forklaringen ligger i tidspunktene: en økning i september slår inn i lånerenta for hele 2027, mens kuttene kommer gradvis og delvis sent på året. Norges Banks egne utlånsrente til bankene er 5,25 prosent og innskuddsrenta 3,25 prosent, etter beslutningen i august. Har du 3 millioner kroner i lån, betyr 0,25 prosentpoeng 7 500 kroner mer i rente i året før skatt. Det regnestykket er vårt, ikke SSBs, og det gjelder bare dersom banken din følger styringsrenta fullt ut. Realrenta etter skatt, som er det lånet faktisk koster deg når du trekker fra prisveksten og skattefradraget, anslås til 1,0 prosent i 2026 og 1,2 prosent i 2027.

Lønna vokser mer enn prisene

SSB anslår en årslønnsvekst på 4,3 prosent i 2026, ned fra 4,9 prosent i 2025 og 0,1 prosentpoeng lavere enn i junirapporten. Med prisvekst nær 3 prosent gir det reallønnsvekst for tredje år på rad, etter fallet i kjøpekraften i 2022 og 2023. “Husholdningenes kjøpekraft fortsetter å øke selv om renta forblir høy i år og neste år”, sier von Brasch.

Tallene for utbetalt lønn peker likevel nedover. Veksten i gjennomsnittlig avtalt månedslønn var 3,9 prosent i andre kvartal 2026, den laveste siden andre kvartal 2022, og nedgangen var bredt basert på tvers av næringer. Varehandel og forretningsmessig tjenesteyting trakk ned med 3,6 og 3,7 prosent, mens bygg og anlegg og industri trakk opp med 4,3 og 4,6 prosent.

Fram mot 2029 venter SSB at den nominelle lønnsveksten avtar gradvis til rundt 3 prosent, og at reallønna vokser noe over 1 prosent i året i gjennomsnitt. Et mindre stramt arbeidsmarked, med fallende andel ledige stillinger og færre bedrifter som sliter med å få tak i folk, demper lønnskravene. Samtidig er lønnsomheten god i flere deler av industrien, og det holder lønnsveksten relativt høy de nærmeste årene.

Forbruket faller, sparingen stiger

Husholdningenes forbruk falt 1,5 prosent gjennom første halvår 2026, etter å ha vokst rundt 2,5 prosent i 2025. Det meste av fallet kom i første kvartal, da grensen for momsfritak på elbiler ble satt ned fra 500 000 kroner i 2025 til 300 000 kroner i 2026. Mange framskyndte bilkjøpet til slutten av fjoråret, og varekonsumet falt 3,7 prosent i første kvartal. Holder du biler og strøm utenom, falt øvrig forbruk 0,2 prosent gjennom halvåret.

Sparingen gikk motsatt vei. Spareraten steg fra rundt 5 prosent i fjerde kvartal i fjor til rundt 8,5 prosent i andre kvartal i år. Nesten hele oppgangen kom i andre kvartal, da høye aksjeutbytter løftet inntektene mens forbruket sto stille. SSB venter en sparerate på rundt 6 prosent i år og neste år, mot et gjennomsnitt på rundt 3 prosent i årene 1999 til 2025 utenom pandemien.

Renteutgiftene er grunnen til at forbruket ikke vokser like fort som inntekten. Husholdningenes rentebelastning, altså renteutgifter etter skatt i prosent av disponibel inntekt, anslås til rundt 8 prosent gjennom hele prognoseperioden, om lag som i 2025. I årene 2010 til 2019 var den i gjennomsnitt rundt 5,5 prosent. Selv om lånerentene etter hvert faller noe, gjør høyere gjeld at netto renteutgifter trekker kjøpekraften ned de nærmeste årene.

SSB venter likevel at forbruket tar seg opp gjennom andre halvår, med en vekst på rundt 1,5 prosent for 2026 som helhet, ett prosentpoeng lavere enn anslaget i juni. For 2027 til 2029 anslås veksten til mellom 2 og 3 prosent, drevet av at lønn, pensjoner og stønader vokser mer enn prisene. Disponibel realinntekt ventes å øke rundt 2,5 prosent i år og i gjennomsnitt rundt 2,5 prosent i året fram til 2029.

Boligprisene: Oslo bremser, resten stiger

SSBs prisindeks for brukte boliger steg bare 0,4 prosent fra første til andre kvartal 2026, men bak det tallet ligger store forskjeller. I Oslo og Bærum falt prisene 1,3 prosent, og i Akershus utenom Bærum 0,6 prosent, mens Bergen, Stavanger og Trondheim steg mellom 1 og drøye 2 prosent. Eiendom Norges månedstall viser et fall på 1,1 prosent i juli og en oppgang på 0,8 prosent i august, med 0,5 prosent i Oslo.

Forklaringen på Oslo ligger på tilbudssiden. Tidligere utleieboliger legges ut for salg i store volumer, og det ligger drøyt 30 prosent flere boliger til salgs på Finn.no enn på samme tid i fjor. Så langt i år er drøye 68 000 boliger lagt ut, mens knappe 63 000 er solgt. SSB venter at nedsalget holder seg oppe, og at det demper prisveksten i hovedstadsområdet på kort sikt.

For landet under ett anslår SSB en boligprisvekst på om lag 3 prosent i år, mellom 3 og 4 prosent neste år, og mellom 4 og 5 prosent i 2028 og 2029. Boligbyggingen er det som trekker prisene opp på lengre sikt. Boliginvesteringene falt rundt 25 prosent gjennom 2023 og 2024, nyboligsalget ligger 17 prosent under fjoråret, og SSB venter nær nullvekst i byggingen både i år og neste år. Nye boliger steg 9,9 prosent i pris i første kvartal, mot under 4 prosent for brukte, og så lenge det spriket består, holder nyboligsalget seg lavt.

Arbeidsmarkedet: flere i jobb, men flere ledige

Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen utgjorde de arbeidsledige 4,6 prosent av arbeidsstyrken i andre kvartal 2026, ned 0,1 prosentpoeng fra kvartalet før. Den registrerte ledigheten hos Nav har samtidig holdt seg stabil rundt 2,0 til 2,1 prosent gjennom hele 2025 og 2026. Forskjellen skyldes særlig at unge under 25 år som tidligere sto utenfor arbeidsstyrken, har begynt å søke jobb, uten å registrere seg hos Nav fordi de ikke har rett til dagpenger.

Yrkesdeltakelsen var 73,1 prosent i andre kvartal, det høyeste nivået siden 2009. Antallet ledige stillinger falt 8 prosent i andre kvartal. Norges Banks regionale nettverk melder at knappheten på arbeidskraft har falt til litt under gjennomsnittet siden 2005.

SSB legger til grunn at yrkesdeltakelsen holder seg høy, og at videre sysselsettingsvekst gradvis får ledigheten ned til 4,4 prosent i 2027, 4,3 i 2028 og 4,2 i 2029. Den store usikkerheten er kunstig intelligens: SSB regner med at teknologien øker produktiviteten mens arbeidstakerne gradvis omstiller seg, men skriver at en rask og bred innføring kan gi høyere ledighet enn anslått.

Matprisene og det du handler

Matvarer og alkoholfrie drikkevarer utgjør om lag 10 prosent av vektgrunnlaget i konsumprisindeksen, og det er denne gruppen som har trukket sommerens inflasjonstall kraftig ned. Tolvmånedersveksten var på sitt laveste i juli, med 1,1 prosent, og steg til 1,7 prosent i august. SSB knytter den lave veksten til en sterk prisoppgang i fjor og en styrket krone i år, som gjør importerte varer billigere.

Kronestyrkingen virker med et tidsetterslep, direkte gjennom lavere priser på importerte varer og indirekte ved at billigere innsatsvarer demper kostnadsveksten i norsk produksjon. Prisveksten på husholdningenes konsum slik nasjonalregnskapet måler den, som også tar med det du bruker i utlandet, økte bare 2,2 prosent i andre kvartal.

Det som kommer, går den andre veien. Drivstoffavgiftene er tilbake fra 1. september, og bortfallet av lettelsen vil ifølge SSB trekke inflasjonen opp med anslagsvis 0,2 til 0,3 prosentpoeng i sommermånedene neste år. Momsfritaket på elbiler fjernes trinnvis og avvikles helt fra 1. januar 2028, og det øker prisveksten utover i perioden, med størst effekt i 2026. Til sammen betyr det at inflasjonen ikke faller like raskt som kjerneinflasjonen de neste to årene.

Så mye biter en renteøkning

Rapporten bruker et eget kapittel på hva en renteøkning gjør med norsk økonomi, målt i SSBs makromodell NORA. Eksperimentet er en uventet økning i renta på 1 prosentpoeng. Resultatet er at BNP for Fastlands-Norge faller med om lag 0,45 prosent etter fire kvartaler, mens den årlige inflasjonen faller med 0,35 prosentpoeng. Krona styrker seg umiddelbart, importerte varer blir billigere, og etterspørselen i økonomien dempes.

Det interessante for deg er hvem som bærer kostnaden. Modellen har to typer husholdninger. Den ene har økonomisk handlingsrom og velger om den vil bruke eller spare, og når renta stiger, kutter den forbruket litt og setter mer i banken. Den andre typen har lån på fem ganger inntekten, det høyeste utlånsforskriften tillater, og bruker det som er igjen etter skatt og renter. Går renta opp, øker terminbeløpet, og forbruket faller tilsvarende, med om lag 1,5 prosent etter fire kvartaler.

I modellen er 30 prosent av husholdningene i den siste gruppen. SSB nevner samtidig at andre studier finner sterkere utslag. Norges Banks Aastveit og Maffei-Faccioli finner at en overraskende renteøkning på 1 prosentpoeng reduserer inflasjonen med om lag 1,2 prosentpoeng, mer enn tre ganger så mye som NORA.

Dette er fortsatt uklart

Det viktigste som mangler, er Norges Banks egen vurdering, og den kommer først 24. september. SSB har lagt seg på én økning, men komiteen holdt renta uendret i august med en begrunnelse som gikk begge veier: prisveksten hadde falt mer enn ventet, men var fortsatt for høy. Inflasjonen for august ble 3,3 prosent, mens Norges Bank så for seg 3,0, og kjerneinflasjonen 3,0 mot bankens anslag på 3,3. De to tallene peker hver sin vei.

Det nest viktigste er tidspunktet for kuttene. SSB holder fast på fire kutt gjennom 2027 og 2028, men skriver selv at de kan komme noe senere enn de så for seg i juni. Realrenta etter skatt ventes å stige noe neste år før den avtar, og rammelånsrenta ventes å bli høyere i 2027 enn i 2026. Hva Norges Bank legger i sin egen rentebane, avgjør om det bildet holder.

Utenfor Norge ligger de store usikkerhetene: krigen mellom Iran på den ene siden og USA og Israel på den andre, forstyrrelsene i Hormuzstredet, amerikansk tollpolitikk og den raske utviklingen innen kunstig intelligens. SSB skriver at utsiktene er usikre, særlig som følge av kunstig intelligens, Midtøsten og amerikansk politikk. Oljeprisen er lagt til grunn på 89 dollar fatet i år, og et fall der endrer både krona og inflasjonen.

Hva skjer videre

Norges Bank offentliggjør rentebeslutningen og pengepolitisk rapport 3/26 torsdag 24. september. SSBs septembertall for konsumprisindeksen kommer i oktober, og det er der bortfallet av drivstofflettelsen først blir synlig. Regjeringen legger fram statsbudsjettet for 2027 til høsten, og SSB har allerede lagt inn det som er varslet. Norgespris på strøm justeres i 2027, 85 milliarder kroner går til Ukraina også neste år, og forsvarssatsingen holder seg innenfor rammen på 1 854 milliarder kroner i langtidsplanen.

SSBs neste konjunkturrapport kommer i desember, om mønsteret fra tidligere år holder. Da vet vi hva Norges Bank gjorde i september, hva statsbudsjettet inneholdt, og om forbruket faktisk tok seg opp i andre halvår slik SSB venter.

Det som betyr noe for deg

Rapporten forteller to historier på én gang, og begge er sanne. Den første er at renta ikke er ferdig med å stige. En økning til 4,5 prosent i september gjør 2027 til et dyrere låneår enn 2026, og renteutgiftene spiser rundt 8 prosent av inntekten din fram til 2029, langt mer enn i 2010-årene. Den andre er at inntekten din vokser fortere enn prisene, for tredje år på rad, og at det er det som til slutt løfter forbruket.

Hvem av de to historiene som gjelder deg, avhenger av hvor mye du skylder. SSBs egen modell sier det rett ut. De 30 prosentene av husholdningene som har mye lån og lite handlingsrom, tar mesteparten av smellen når renta går opp. De som kan velge mellom å bruke og å spare, merker den knapt. Med en sparerate på 8,5 prosent i andre kvartal er det tydelig at mange velger det siste.

Det som avgjør høsten, er om Norges Bank leser augusttallene slik SSB gjør. Prisveksten på 3,3 prosent taler for økning, kjerneinflasjonen på 3,0 taler mot, og komiteen ba i august om mer tid. Den tiden er ute 24. september, og det er den dagen som avgjør om SSBs overskrift blir Norges Banks.

Kilder

• ssb.no – Økonomiske analyser 4/2026: Konjunkturtendensene september 2026 — lest 16.09.2026
• ssb.no – Økt kjøpekraft tross høy rente — lest 16.09.2026
• ssb.no – Prisveksten tiltok i august — lest 16.09.2026
• ssb.no – Konsumprisindeksen — lest 16.09.2026
• norges-bank.no – Rentebeslutning august 2026 — lest 16.09.2026