Newsfeeda
Finansminister Jens Stoltenberg overleverer budsjettforslaget til stortingspresident Masud Gharahkhani i stortingssalen

Statsbudsjettet 2027 – hva det betyr for folk flest

Lettlest versjon

Onsdag 7. oktober gikk finansminister Jens Stoltenberg opp på talerstolen i Stortinget og la fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Overskriften er et kutt i inntektsskatten på 6,4 milliarder kroner, det største i et enkeltbudsjett på tjue år ifølge statsministeren. Regningen betales ikke med oljepenger, men med dyrere strøm gjennom Norgespris, halvert momsfritak på elbil og høyere avgifter på bensin og diesel.

For deg betyr det at du får beholde litt mer av lønna, men at flere av regningene dine går opp samtidig. Hvor mye du sitter igjen med, avhenger av om du eier elbil, hvor mye strøm du bruker, om du har barn, og om du pendler med månedskort. Denne artikkelen går gjennom tallene post for post, slik regjeringen selv har lagt dem fram og slik NRK og VG har gjengitt dem.

Alt dette er et forslag. Regjeringen har ikke flertall alene og må forhandle med Senterpartiet, SV, Rødt og MDG før Stortinget stemmer i desember, og flere av punktene under er allerede varslet som forhandlingssaker.

Statsbudsjettet 2027 – kort fortalt

Personfradraget, det alle får trekke fra før skatten regnes ut, økes fra 114 540 til 120 180 kroner, og trygdeavgiften settes ned med 0,2 prosentpoeng. Ifølge finansministeren gir det en lettelse på rundt 1 750 kroner for en person som tjener 750 000 kroner i året, og lettelsen utgjør omtrent like stor andel av inntekten uansett hvor mye du tjener. Bunnfradraget i formuesskatten løftes fra 1,9 til 1,99 millioner kroner.

På den andre siden av regnskapet øker Norgespris fra 40 til 45 øre per kilowattime før moms, og momsfritaket på elbil halveres fra 300 000 til 150 000 kroner. Barnetrygden, barnehageprisen, BSU-grensen og pensjonsfradraget står stille, engangsstønaden ved fødsel kuttes med over en fjerdedel, og rabatten på månedskort fra revidert budsjett forsvinner. Egenandelstaket for helse går opp 128 kroner.

Regjeringen bruker 608,4 milliarder oljekroner, 2,7 prosent av fondet, og venter at prisveksten faller til 2,7 prosent neste år mens lønningene vokser 4 prosent. Stortinget avgir finansinnstillingen 30. november, holder finansdebatten 7. desember og stemmer over skatteopplegget 14. desember.

Dette la regjeringen fram onsdag

Budsjettet kommer som fire dokumenter, og Stortinget har dem alle på sin side om statsbudsjettet 2027. Nasjonalbudsjettet beskriver norsk økonomi og regjeringens anslag for den. Gul bok er selve statsbudsjettet, med hver eneste utgiftspost. Skatter og avgifter 2027 inneholder forslagene til nye satser, og Grønn bok er regjeringens klimastatus og plan. Alle fire ble fremmet i statsråd 7. oktober.

Stortingets egen beskrivelse av prosessen er fem trinn. Først kommer budsjettforslaget, så finansinnstillingen fra finanskomiteen, deretter debatt og rammevedtak, så innstillingene fra fagkomiteene, og til slutt debatt og endelige vedtak. Underveis holder komiteene høringer, der organisasjoner og næringsliv får si hva de mener om forslaget.

Et forslag, ikke et vedtak

Alle tall på denne siden er regjeringens forslag av 7. oktober. Arbeiderpartiet må ha støtte fra Senterpartiet, SV, Rødt og MDG for å få budsjettet gjennom, og NRK skriver at de rødgrønne partiene allerede har varslet at Norgespris blir en forhandlingssak. Det endelige budsjettet vedtas i Stortinget i desember, og tallene kan være andre da.

Skattekuttet: 1 750 kroner på en vanlig lønn

Kjernen i budsjettet er to grep i inntektsskatten. Personfradraget, som er det beløpet alle får trekke fra inntekten før skatten regnes ut, økes fra 114 540 kroner i 2026 til 120 180 kroner. Trygdeavgiften, som trekkes av inntekten for å finansiere folketrygden, settes ned med 0,2 prosentpoeng. I 2026 er den 7,6 prosent på lønn for folk mellom 17 og 69 år, ifølge Skatteetatens satser.

Til sammen koster de to grepene staten 6,4 milliarder kroner. “1 750 kroner per person. Størrelsen på lettelsen for den enkelte avhenger blant annet av hvor mye de tjener. Det er et bidrag til folks hverdagsøkonomi”, sa Stoltenberg til NRK om en person med 750 000 kroner i lønn. Til VG la han til at en familie med to slike inntekter får rundt 3 500 kroner, og at det samlede kuttet i inntektsskatten siden 2021 for den samme familien er 15 000 kroner.

Jens Stoltenberg sitter alene ved et langt møtebord og leser i budsjettdokumentet før framleggelsen
Finansministeren forbereder seg i statsrådssalen på Stortinget før framleggelsen 7. oktober. Foto: Peter Mydske/Stortinget

Formuesskatten videreføres, men bunnfradraget økes fra 1,9 til 1,99 millioner kroner, en økning på 4,7 prosent som NRK anslår til en lettelse på 130 millioner. VG skriver at innslagspunktet for trinn to og verdsettingen av primærboliger samtidig justeres slik at staten henter inn 100 millioner, og at beskatningen av firmabil settes ned tilsvarende 325 millioner. Tollen på klær og tekstiler reduseres til en felles sats på fem prosent.

Hvem som får mest igjen

Regjeringen sier selv at lettelsen er lik i prosent av inntekten, og det betyr at den er størst i kroner for dem som tjener mest. “I kroner vil lettelsen være større for den som tjener ti millioner. Men i prosent er reduksjonen om lag den samme”, sa Stoltenberg til VG. Han svarte nei på om de med lavest inntekt får mer.

Opposisjonen leser tallene annerledes. Høyres nestleder Henrik Asheim sier til VG at regjeringen “blåser opp tallene og sminker historien”, og at økt elbilmoms gis tilbake som skattelette. “Det er kompensasjon for økt avgift, ikke en reell lette i folks økonomi”, sier han. Venstres Abid Raja kaller forslaget “en god start” og vil gi minst 5 000 kroner mer enn regjeringen til alle som jobber, med samme beløp uansett lønn.

Regjeringen holder fast ved at det samlede skatte- og avgiftsnivået blir som i dag. Det er mulig fordi det kuttet du får i inntektsskatten, hentes inn igjen andre steder, og de stedene er temaet for de neste avsnittene.

Strømmen blir dyrere med ny Norgespris

Norgespris er den faste strømprisen husholdninger kan velge i stedet for markedspris. Fra neste år foreslår regjeringen å øke den fra 40 til 45 øre per kilowattime før moms, ifølge NRK. Med moms betyr det en økning fra 50 til 56 øre, eller 12,5 prosent.

NRK har regnet på hva det betyr for en enebolig, som ifølge SSBs gjennomsnittstall bruker nesten 20 000 kilowattimer i året. Ekstraregningen blir 1 230 kroner gjennom året, og det er altså nesten hele skattekuttet for én person med vanlig lønn. Fellesforbundet er en sterk motstander av økningen, og de rødgrønne partiene har varslet at dette er en av sakene det må forhandles om.

Statsministeren forsvarte økningen med at strøm er noe alle må ha. “Det er en støtte til noe alle må ha. Strøm”, sa Jonas Gahr Støre til VG, på spørsmål om hvorfor regjeringen støtter strømprisen men ikke drivstoffprisen. Bilen treffer ikke alle på samme måte, mente han, særlig når andelen elbiler har økt så kraftig.

Elbilen mister halve momsfritaket

Den største enkeltposten på inntektssiden er elbilmomsen. I dag er de første 300 000 kronene av prisen på en ny elbil fritatt for moms. Fra nyttår foreslår regjeringen å halvere grensen til 150 000 kroner, slik at du betaler 25 prosent moms på alt over det. For en elbil til 300 000 kroner blir det 37 500 kroner mer, og grepet alene sparer staten 3,8 milliarder, skriver NRK.

Det er andre kutt på rad. I fjor ble den avgiftsfrie delen satt ned fra 500 000 til 300 000 kroner, og på spørsmål fra VG om fordelene er helt utfaset i budsjettet for 2028, svarte Stoltenberg “Ja, nettopp”. Begrunnelsen hans er at elbilsubsidiene er omfordelende i feil retning, siden det i større grad er folk med god råd som kjøper nye elbiler.

Vi har tidligere regnet på hva momsen gjør med prisen på Polestar 4, som ble lagt ut for salg i Norge i september. Med 150 000 kroner som ny grense treffer momsen en langt større del av prisen på de fleste nye elbiler, og det er verdt å merke seg at grensen gjelder fra 1. januar dersom forslaget blir vedtatt.

Bensin, diesel og bilavgiftene

Regjeringen øker klima- og miljøavgiftene med 2,6 milliarder kroner og setter samtidig ned bilavgiftene med 1,225 milliarder, skriver VG. Veibruksavgiften på drivstoff reduseres, mens CO2-avgiften settes opp noe mer. Summen blir 27 øre mer for diesel og 20 øre mer for bensin fra nyttår, og ifølge regjeringen er det ikke mer enn forventet prisstigning.

Senterpartiets Bjørn Arild Gram er uenig i den beskrivelsen. Endringene “i praksis betyr enda dyrere drivstoff”, sier han i en uttalelse VG gjengir, og han peker på at anleggsdiesel er fritatt for veibruksavgift og dermed ikke får glede av kuttet. Finansdepartementet har senere klargjort at biodiesel som er blandet inn i diesel, ikke skal ha CO2-avgift.

Økningen følger regjeringens opptrappingsplan for CO2-avgiften. VG skriver at avgiften er 3,80 kroner per liter i år og er beregnet til 5,71 kroner i 2030, med en årlig økning fram til 2035. Avgiftsinntektene brukes til å redusere andre skatter innenfor det regjeringen kaller skatteløftet.

Barnefamiliene får mindre enn før

Barnetrygden foreslås videreført med 2 012 kroner i måneden per barn, samme sats som NAV har betalt siden 1. februar 2026. Uten prisjustering er det en reell nedgang, og NRK skriver at budsjettpartnerne tidligere år har forhandlet inn en økning. Maksprisen i barnehage holdes uendret på 1 200 kroner, som også er en reell nedgang av samme grunn.

Det største kuttet treffer dem som får barn. Engangsstønaden ved fødsel og adopsjon, som går til foreldre uten rett til foreldrepenger, foreslås satt ned fra 92 648 til 67 100 kroner. Det er en reduksjon på 27,6 prosent, med virkning fra 1. juli 2027, og regjeringen begrunner det med at stønaden er høyere enn SIFOs beregninger av hva det faktisk koster å få barn. Kuttet sparer 106 millioner i 2027 og 202 millioner i året fra 2028.

Pendlerne mister også en rabatt. I revidert budsjett ble de rødgrønne partiene enige om 495 millioner kroner for å gjøre månedskort i snitt 160 kroner billigere, skriver VG. De pengene er ikke med i forslaget for 2027, mens det første kuttet på 100 kroner videreføres. NRK skriver at månedskortet dermed blir rundt 160 kroner dyrere på vårparten neste år.

Helse, sparing og det som står stille

Egenandelstaket for helsetjenester økes med 128 kroner til 3 406 kroner i 2027, en økning på 3,9 prosent, og du må altså betale litt mer før frikortet slår inn. Aldersgrensen for gratis helsetjenester videreføres til fylte 18 år.

Sparingen får ingen drahjelp. Grensen for boligsparing for ungdom blir stående på 27 500 kroner i året, og skattefradraget på ti prosent gir dermed fortsatt maksimalt 2 750 kroner igjen på skatten. Den samlede sparegrensen er fortsatt 300 000 kroner. Fradraget for individuell pensjonssparing holdes på 25 000 kroner. Ingen av beløpene justeres for prisvekst, så verdien av dem krymper litt hvert år de står stille.

Oljepengene og handlingsregelen

Regjeringen legger opp til å bruke 608,4 milliarder kroner fra Oljefondet, opp fra 583,4 milliarder i år målt i løpende priser. Det tilsvarer 2,7 prosent av fondet, og handlingsregelen setter grensen på 3 prosent. Fordi fondet har vokst, er 2,7 prosent fortsatt innenfor regelen selv om kronebeløpet øker.

Budsjettimpulsen, altså om pengebruken gir gass eller bremser i økonomien, er satt til null. NRK skriver at finansmodellene viser en virkning på 0,1 til 0,2 prosent. Stoltenberg og Støre er tydelige på at skattekuttet ikke finansieres med oljepenger, men med kutt i utgifter som elbilfordelene.

Jens Stoltenberg holder finanstalen fra talerstolen i stortingssalen, med stortingspresidenten sittende bak
Finanstalen 7. oktober, med stortingspresident Masud Gharahkhani i presidentstolen. Foto: Peter Mydske/Stortinget

Prisvekst, lønn og renta

Regjeringen anslår at prisveksten faller fra 3,3 prosent i år til 2,7 prosent i 2027, og at kjerneinflasjonen, altså prisveksten uten energi og avgiftsendringer, faller fra 3,1 til 2,8 prosent. I 2025 var prisveksten 3,1 prosent. Lønnsveksten anslås til 4 prosent, og VG regner det om til en reallønnsvekst på 1,3 prosent dersom anslagene slår til.

Fastlandsøkonomien ventes å vokse 1,7 prosent i 2027, opp fra 1,1 prosent i år, mens den registrerte ledigheten holder seg på 2,1 prosent begge årene. “Vi legger frem et budsjett som bidrar til at lønningene skal vokse mer enn prisene”, sa Stoltenberg til NRK om morgenen 7. oktober.

Renta er den delen av regnestykket regjeringen ikke rår over. Norges Bank satte styringsrenten opp fra 4,25 til 4,50 prosent på møtet 23. september, og sentralbanksjef Ida Wolden Bache sa at det trolig blir behov for å holde renten oppe en tid fremover. Vi har gått gjennom hva renteøkningen gjør med boliglånet ditt, og et budsjett med nøytral impuls er regjeringens måte å ikke gjøre den jobben vanskeligere på.

Hva partiene sier

Statsminister Jonas Gahr Støre kalte kuttet det største i inntektsskatten på tjue år. “Vi må tilbake til 2005 for å finne større lettelser i inntektsskatten”, sa han til VG. Ap-nestleder Tonje Brenna sa at regjeringen opplever bred tilslutning til kutt i inntektsskatten på Stortinget, og at budsjettet følger opp forslag fra skattekommisjonen foran forhandlingene om en skattereform neste år.

Høyre mener regjeringen tar med den ene hånden og gir med den andre, og Venstre vil gå lenger i samme retning. Senterpartiet, som regjeringen trenger i forhandlingene, reagerer på drivstoffavgiftene. MDGs finanspolitiske talsperson Oda Indgaard kaller det “tragisk” at regjeringen vil sette opp prisen på månedskort igjen med 160 kroner, skriver VG.

Støre selv avviste at Arbeiderpartiet vil være med på et forlik som fjerner formuesskatten. Han sa til VG at regjeringen har invitert til samarbeid om en felles skattepolitikk, men at det “ikke er aktuelt” for Ap å fjerne den.

Dette er fortsatt uklart

Det viktigste som mangler, er hva forhandlingene ender med. NRK skriver at Norgespris blir en forhandlingssak, og Senterpartiet har allerede markert seg mot drivstoffavgiftene, mens SV, Rødt og MDG tidligere har forhandlet inn både høyere barnetrygd og billigere månedskort. Hvor mye av det som står over som blir stående, vet ingen før i desember.

Det nest viktigste er hva skattekuttet gir deg. Regjeringens eksempel er én inntekt på 750 000 kroner, og lettelsen er lik i prosent, men vi har ikke sett regjeringens tall for lavere og høyere inntekter. Hvor mye du selv får, avhenger av lønn, pensjon og hvor mye trygdeavgift du betaler i dag. Og om elbilmomsen og Norgespris spiser opp kuttet, avhenger av om du kjøper ny bil og hvor mye strøm du bruker.

Hva skjer videre

Stortingets komiteer holder budsjetthøringer utover høsten, og finanskomiteen avgir finansinnstillingen 30. november. Finansdebatten og rammevedtaket, der Stortinget bestemmer hvor store rammene for hvert område skal være, er satt til 7. desember.

Skatter og avgifter behandles i plenum 14. desember, og de siste fagkomiteene får sine saker behandlet 18. desember.

Før det må regjeringen bli enig med Senterpartiet, SV, Rødt og MDG. NRK skriver at Norge havner i en budsjettkrise dersom politikerne ikke blir enige før nyttår, og at regjeringen må følge budsjettet selv om den er uenig i det som blir vedtatt. Det er altså de fire partiene, og ikke regjeringen, som avgjør hva Norgespris og barnetrygden blir i 2027.

Det du sitter igjen med

Budsjettet gir med den ene hånden og tar med den andre, og det er regjeringen åpen om. Skattekuttet er ekte, og for en vanlig lønnsmottaker er det rundt 1 750 kroner i året. Men en enebolig på Norgespris betaler 1 230 kroner mer for strømmen, og en ny elbil til 300 000 kroner koster 37 500 mer. En pendler med månedskort betaler 160 kroner mer i måneden fra våren.

Den som kommer best ut, har ikke elbil, bruker lite strøm og pendler ikke. Den som kommer dårligst ut, skal kjøpe ny elbil eller få barn uten rett til foreldrepenger etter sommeren. For de fleste havner regnestykket et sted midt imellom, og summen avhenger mer av strømforbruk og bilkjøp enn av lønn.

Det som betyr mest for lommeboka, står ikke i budsjettet. Prisveksten regjeringen anslår til 2,7 prosent, lønnsveksten på 4 prosent og renta Norges Bank nettopp satte opp, avgjør mer for de fleste husholdninger enn 1 750 kroner i skattekutt gjør. Budsjettet er laget for å ikke forstyrre det bildet, og det er kanskje den viktigste beskjeden i det.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye mindre skatt betaler jeg i 2027?

Regjeringens eget eksempel er 1 750 kroner for en person med 750 000 kroner i lønn, og 3 500 kroner for en familie med to slike inntekter. Lettelsen er omtrent lik i prosent av inntekten, så den er større i kroner for dem som tjener mer. Det er et forslag som skal forhandles i Stortinget.

Hva skjer med Norgespris?

Regjeringen foreslår å øke Norgespris fra 40 til 45 øre per kilowattime før moms, altså fra 50 til 56 øre med moms. For en enebolig med nesten 20 000 kilowattimer i året blir det 1 230 kroner mer. De rødgrønne partiene har varslet at dette blir en forhandlingssak.

Blir elbilen dyrere?

Ja, om forslaget vedtas. Momsfritaket halveres fra 300 000 til 150 000 kroner fra nyttår, og en elbil til 300 000 kroner får 37 500 kroner i økt moms. Regjeringen sier fordelene skal være helt utfaset i budsjettet for 2028.

Økes barnetrygden?

Nei. Regjeringen foreslår 2 012 kroner i måneden per barn, samme sats som i dag, og uten prisjustering er det en reell nedgang. Tidligere år har SV, Rødt og MDG forhandlet inn en økning.

Når vedtas budsjettet?

Finanskomiteen avgir innstillingen 30. november, finansdebatten og rammevedtaket er 7. desember, og skatter og avgifter behandles 14. desember. Før det må regjeringen bli enig med Senterpartiet, SV, Rødt og MDG.

Kilder