Prisene steg 3,6 prosent i oktober – dette betyr det for deg

Vanlig versjon

Prisene er 3,6 prosent høyere enn i fjor. Det gjelder det du kjøper til vanlig. Tallet sammenligner oktober i år med oktober i fjor. Statistisk sentralbyrå, SSB, la det fram 10. november.

I september var prisveksten 3,4 prosent. Den har altså steget litt igjen. Målet til Norges Bank er 2 prosent. Prisveksten er fortsatt godt over det.

To ting trekker hver sin vei. Strøm og drivstoff er blitt mye dyrere. De drar prisveksten opp. Maten er knapt dyrere enn i fjor. Varer fra utlandet stiger nesten ikke i pris.

Kjerneinflasjonen falt derfor fra 3,0 til 2,7 prosent. Den viser prisveksten uten energi og avgifter. Her forklarer vi hva tallene betyr for deg. Vi ser på mat, strøm og boliglån. Vi ser også på hva som er ventet videre.

Prisveksten i oktober – kort fortalt

Prisene steg 0,3 prosent fra september til oktober. Over tolv måneder steg de 3,6 prosent. Det er 0,2 prosentpoeng mer enn måneden før. Indeksen sto på 104,3 i oktober. Tallet 100 er snittet for hele 2025.

Strøm med nettleie er 12,8 prosent dyrere enn i fjor. Drivstoff er 25,8 prosent dyrere, ifølge NRK.

Mat og alkoholfrie drikkevarer falt i pris igjen. Det var tredje måned på rad.

Den gruppen er bare 1,4 prosent dyrere enn i fjor. Matvarene alene steg 1,6 prosent. Det er laveste prisvekst på mat siden våren 2022.

SSB kaller kjerneinflasjonen KPI-JAE. Den falt fra 3,0 til 2,7 prosent. Norges Bank legger mest vekt på nettopp dette tallet. Fallet kom mest fordi mat og importvarer steg lite.

Norges Bank holdt styringsrenta på 4,5 prosent 4. november. Sentralbanksjefen sa at renta trolig må holdes oppe en stund.

Neste rentemøte er 17. desember. Det er en uke etter at novemberprisene kommer.

Hva KPI og kjerneinflasjonen måler

KPI står for konsumprisindeksen. Den måler hvordan prisene endrer seg over tid. Det gjelder varer og tjenester som folk kjøper. Tenk på en stor handlekurv. I den ligger brød, bensin, husleie, strøm, frisør og forsikring.

Hver måned sjekker SSB hva kurven koster. Så sammenligner de med samme måned året før. Ikke alt i kurven teller like mye.

Bolig, strøm og brensel veier 312,3 promille i 2026. Det er nesten en tredjedel av hele indeksen. Transport veier 138,1 promille. Mat og alkoholfrie drikkevarer veier 104,7 promille. Det er rundt en tidel.

Dyrere strøm slår derfor mye mer inn enn dyrere kaffe.

Kjerneinflasjonen tar bort strøm, drivstoff og andre energivarer. Den justerer også for endringer i avgifter. Energiprisene svinger mye fra måned til måned. Avgiftene er noe politikerne bestemmer.

Uten dem ser du den underliggende prisveksten bedre. Derfor sier Norges Bank at dette tallet er viktigst.

Du kan også regne selv. Indeksen sto på 100,7 i oktober i fjor. I oktober i år sto den på 104,3. Det gir en økning på om lag 3,6 prosent.

Strømmen trakk opp

Strømmen er hovedgrunnen til at prisveksten steg. Seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB sier det slik. “Strømprisene trakk opp tolvmånedersveksten i KPI i oktober.”

Grunnen er en sammenligning med i fjor. Fra september til oktober i år falt strømprisen 0,4 prosent. Det gjelder strøm med nettleie. I samme periode i fjor falt den 8,3 prosent.

Prisen falt altså mye mindre enn året før. Da blir forskjellen over tolv måneder større. Strøm endte derfor 12,8 prosent dyrere enn i fjor.

NRK skriver at det særlig var Nord-Norge som trakk opp. Der var strømprisene høyere enn i fjor. I Midt-Norge var prisene svært lave i oktober i fjor. Ifølge NRK lønte Norgespris seg ikke for mange der da.

Norgespris er en ordning med fast strømpris. Den kom i oktober 2025. Mange merker derfor svingningene i markedet mindre enn før.

Strømregningen din kan være høyere enn i fjor. Hvor mye avhenger av hvor du bor. Det avhenger også av avtalen din. Tallet fra SSB er et snitt for hele landet. Det sier lite om din egen regning.

Drivstoff og transport

Drivstoff er den andre store grunnen. NRK skriver at bensin og diesel er 25,8 prosent dyrere. Det er en av de største økningene i hele indeksen. Den merkes for alle som kjører bil. Det gjelder særlig der bussen går sjelden.

Transport som helhet steg 5,4 prosent over tolv måneder. Bare fra september til oktober steg den 0,9 prosent. Gruppen gjelder mer enn drivstoff. Også bilkjøp, verksted, kollektivtrafikk og fly er med.

Transport veier 138,1 promille i indeksen. En økning her betyr mye for tallet.

SSB henter nå prisene på flyreiser fra en ny kilde. Overgangen skjer fra september 2026 til mars 2027. Fra april 2027 brukes bare den nye kilden. Flyprisene kan derfor være litt vanskeligere å tolke en stund.

Drivstoff regnes som en energivare. Derfor er det holdt utenfor kjerneinflasjonen. Det forklarer mye av forskjellen mellom de to tallene. Den samlede prisveksten er 3,6 prosent. Kjernen er bare 2,7 prosent.

Maten ble billigere å handle

Dette er kanskje den beste nyheten. Mat og alkoholfrie drikkevarer falt 0,4 prosent på én måned. Det var tredje måned på rad med fall. Over tolv måneder er gruppen bare 1,4 prosent dyrere. Ifølge SSB er det vanlig at matprisene faller om høsten.

Det var særlig drikkevarene som falt. Alkoholfrie drikkevarer ble 2,6 prosent billigere på én måned. Matvarene alene sto stille. NRK viser til SSB. Matprisene er 1,6 prosent høyere enn i fjor.

Det er laveste prisvekst på mat siden våren 2022. Men under snittet er det store forskjeller. NRK har listet opp varene som steg mest.

Frossen torsk er 20,5 prosent dyrere. Fersk torsk er 17,1 prosent dyrere. Bacon har steget 14,7 prosent. Syltetøy har steget 13,6 prosent. Pærer har steget 13,1 prosent, og epler 9,2 prosent.

Fjærkre har steget 9,7 prosent. Andre varer er blitt billigere. Ferske bær har falt 13,0 prosent. Sjokolade har falt 12,0 prosent. Fersk laks og ørret er 8,5 prosent billigere.

Rotgrønnsaker har falt 5,9 prosent. Lettmelk har falt 4,5 prosent. Også tomater, kaffe, juice og mel er billigere. Handlekurven din kan altså ha blitt dyrere eller billigere. Det kommer an på hva du kjøper.

Tjenestene holder prisene oppe

Varene stiger lite. Tjenestene blir likevel stadig dyrere. Varer er 2,8 prosent dyrere enn i fjor. Tjenester er 4,1 prosent dyrere.

Noen tjenester består mest av arbeid. Det gjelder for eksempel frisør, håndverker og vask. Slike tjenester steg 4,0 prosent. Lønningene har steget mye. Lønn er den største utgiften for slike bedrifter.

Forsikring og finansielle tjenester steg mest, med 6,4 prosent. Restaurant, kafé og hotell steg 6,1 prosent. Helse steg 4,8 prosent. Utdanning steg 4,3 prosent. Fritid, sport og kultur steg 3,5 prosent.

Noen grupper går motsatt vei. Møbler og ting til hjemmet er 1,4 prosent billigere. Fra september til oktober steg de likevel 2,0 prosent. Mobil, internett og elektronikk er 0,6 prosent billigere. Klær og sko steg bare 0,4 prosent på ett år.

Klær og sko falt 0,9 prosent på én måned. Tjenesteprisene er de vanskeligste å få ned. En sterk krone gjør importvarer billigere ganske raskt. En frisørtime følger derimot lønna til frisøren. Den endrer seg sakte.

Hvorfor kjerneinflasjonen falt

Kjerneinflasjonen falt fra 3,0 til 2,7 prosent. Det er et klart fall på én måned. Ifølge Kristiansen i SSB skyldes det særlig to ting. Maten steg lite i pris. Det gjorde også varene vi importerer.

Importerte varer er for eksempel klær og elektronikk. Mye av maten er også importert. Slike varer steg 0,2 prosent fra september til oktober. Over tolv måneder steg de bare 0,7 prosent. Det er laveste vekst siden april 2025.

Norges Bank skriver at krona har blitt sterkere. Den er sterkere enn banken trodde. En sterk krone gjør varer fra utlandet billigere. Det merkes etter hvert i butikken.

Kjerneinflasjonen steg 0,3 prosent på én måned. Det samme gjorde hele indeksen. Over tolv måneder falt likevel tallet. Økningen i samme måned i fjor var nemlig større. Det som skjedde for ett år siden, betyr mye.

Det er for tidlig å si om fallet varer. Kjerneinflasjonen var 2,7 prosent også tidligere i år. Så steg den til 3,0 i august og september. Ett godt tall er ikke en trend. Norges Bank vil se flere måneder først.

Hva det betyr for lommeboka di

Prisveksten er 3,6 prosent. Tenk deg at du handlet for 10 000 kroner.

Det var i oktober i fjor. Det samme koster nå rundt 10 360 kroner. Det regnestykket er vårt. Det gjelder bare om du handler akkurat som snittet.

Din egen prisvekst kan være høyere eller lavere. Bruker du mye på strøm og bil, merker du mer. Strøm er 12,8 prosent dyrere. Drivstoff er 25,8 prosent dyrere.

Tenk på en familie på landet. De kjører langt til jobb. De varmer huset med strøm. For dem kan prisveksten være mye høyere enn 3,6 prosent.

Bor du i byen, kan bildet være lysere. Kanskje tar du buss og bruker mye på mat. Matvarene steg bare 1,6 prosent. Klær og elektronikk står nesten stille i pris. Da kan din prisvekst være godt under snittet.

Husk også hva prisvekst ikke betyr. Lavere prisvekst betyr ikke at prisene går ned. Det betyr bare at de stiger saktere. Det du betaler i dag, er det nye nivået. Det blir ikke billigere selv om inflasjonen faller.

Lønna og kjøpekraften

Det viktige er hvor mye lønna di stiger. Kjøpekraft er hva lønna rekker til. Stiger lønna mer enn prisene, får du mer. Stiger prisene mest, får du mindre.

Norges Bank kom med anslag i september. Banken tror lønna stiger 4,4 prosent i 2026. I 2027 tror banken på 4,0 prosent. Prisveksten anslås til 3,3 prosent i snitt for 2026.

Slår anslagene til, stiger lønna mest. Forskjellen er rundt ett prosentpoeng i år. Den sammenligningen er vår egen.

Men dette er et snitt for hele landet. Kanskje får du mindre lønnsøkning enn snittet. Kanskje er du pensjonist eller student. Da kan prisene ha spist mer av inntekten. For mange merkes renta på boliglånet aller mest.

Renta er høy fordi prisveksten har vært for høy lenge. Norges Bank peker på en fare her. Høy prisvekst over tid kan endre planene til folk. Bedrifter og husholdninger kan begynne å vente høye priser. Da blir det lettere å sette prisene opp.

Inflasjonen blir da vanskeligere å få ned.

Renta og boliglånet

Styringsrenta er 4,5 prosent. Norges Bank satte den opp fra 4,25 prosent i september. Bankene følger vanligvis etter. Derfor betyr tallene fra SSB mye for deg med lån. Høy prisvekst gir høy rente.

Høy rente gir dyrere lån hver måned. NRK har regnet på et eksempel. Der er renta 5,35 prosent. Renter og avdrag blir 18 155 kroner i måneden. NRK oppgir ikke lånebeløp eller løpetid i saken.

Vi har også regnet selv. Tenk deg et boliglån på 3 millioner kroner. Renta endres med 0,25 prosentpoeng. Det blir om lag 7 500 kroner i året. Det gjelder før skatt.

Regnestykket er vårt, ikke bankens. Det gjelder bare om banken følger Norges Bank fullt ut.

Det viktigste er hva Norges Bank leser ut av tallene. Lavere kjerneinflasjon taler for at renta ikke må opp mer. Høyere samlet prisvekst taler mot. Det gjør også dyrere tjenester. Les om SSBs renteanslag fra september.

Hva Norges Bank sier

Norges Bank har en egen komité for renta. Komiteen møttes 4. november.

Den holdt styringsrenta på 4,5 prosent. Beslutningen ble kjent dagen etter, torsdag 5. november.

Ida Wolden Bache er sentralbanksjef. “Prisveksten er for høy”, sa hun. Renta må trolig holdes oppe en tid, sa hun.

Banken viste til tallene for september. Da var prisveksten 3,4 prosent. Kjerneinflasjonen var 3,0 prosent.

Norske varer og tjenester steg mer enn banken trodde. Krona har samtidig blitt sterkere.

Ledigheten har endret seg lite de siste månedene. Økonomien går litt under normal fart, mener banken.

Komiteen er klar til å heve renta om det trengs. Målet er å få prisveksten ned innen rimelig tid.

Banken mener utsiktene ikke har endret seg mye siden september. Renta framover avhenger av hvordan økonomien utvikler seg. Banken laget ingen nye prognoser i november.

Oktobertallene kom etter rentemøtet. De var ikke med i vurderingen 4. november. De blir viktige når komiteen møtes i desember.

Forventet utvikling videre

Norges Bank kom med nye anslag i september. De står i pengepolitisk rapport 3/26. Banken tror prisveksten blir 3,3 prosent i 2026. Deretter faller den år for år.

Kjerneinflasjonen anslås til 3,0 prosent i 2026. I 2029 skal den være nær 2 prosent. Renta blir trolig liggende nær dagens nivå en stund. Så settes den gradvis ned.

Mot slutten av perioden ventes renta litt under 3,5 prosent. Rentekuttene ligger altså et stykke fram i tid. De kommer trolig i små steg.

Banken peker også på hva som kan endre bildet. Konflikten i Midtøsten kan gi dyrere energi og råvarer. Det kan gi høyere prisvekst.

Energien kan også bli normal raskere enn ventet. En sterkere krone kan også gi lavere prisvekst.

Bedriftenes kostnader har økt mye de siste årene. Det holder trolig prisveksten oppe, skriver banken.

Oktobertallene passer delvis inn i dette. Kjerneinflasjonen på 2,7 prosent peker nedover. Den samlede prisveksten på 3,6 prosent viser noe annet.

Energiprisene kan holde tallet høyt en stund til.

Dette er fortsatt uklart

Det største spørsmålet er om fallet varer. Kanskje er det bare én god måned. Matprisene faller ofte om høsten, sier SSB. Noe av fallet kan altså skyldes årstiden.

Novembertallene kommer 10. desember.

Det andre spørsmålet gjelder strømmen. Tallet avhenger av prisene i vinter. Det avhenger også av prisene i fjor. NRK peker på at Norgespris gjør sammenligningen uklar. Det gjelder i noen deler av landet.

Ingen vet ennå hvordan strømprisene blir i vinter.

Det tredje er hva Norges Bank gjør 17. desember. Banken tror renta må holdes oppe en tid. Den er også klar til å heve den.

Samme dag kommer pengepolitisk rapport 4/26. Der står nye anslag og en ny rentebane.

Til slutt er det krona og verden rundt oss. En sterk krone har gjort importvarer billigere. Men krona kan snu. Konfliktene i Midtøsten gjør energiprisene usikre, skriver Norges Bank.

Hva skjer videre

SSB legger fram novemberprisene 10. desember 2026. Det er det siste store tallet før rentemøtet. Norges Bank følger det nøye. Det gjør også alle med boliglån.

Norges Bank sier hva renta blir 17. desember 2026. Samme dag kommer pengepolitisk rapport 4/26. Den har nye anslag for priser, lønn, ledighet og rente. Den sier mest om når renta kan gå ned.

I januar oppdaterer SSB vektene i indeksen. Det gjøres hvert år. Strøm, mat og transport får da ny vekt. Vekten bygger på hva folk faktisk brukte penger på. Det påvirker hvor mye for eksempel strømmen teller neste år.

Vil du vite mer om planene for neste år? Les vår gjennomgang av statsbudsjettet for 2027.

Slik står prisveksten nå

Oktobertallene sier to ting på én gang. Prisene stiger fortsatt for raskt. Det er strøm og drivstoff som har skylda. Men under overflaten roer det seg. Mat, klær og importvarer stiger knapt i pris.

Kjerneinflasjonen er nede på 2,7 prosent. Handler du mye mat, er det gode nyheter. Maten løper ikke lenger fra lønna. Har du lån, er bildet mer blandet.

Norges Bank ser mest på kjernen. Den peker riktig vei. Men banken sier at renta trolig blir høy en stund. Tjenestene følger lønningene. De blir fortsatt dyrere, langt over målet.

Vinteren avgjøres av om kjernen fortsetter ned.

Gjør den det, kan banken etter hvert snakke om kutt. Snur den, blir renta liggende der den er. Kanskje lenger enn mange håper.

Svarene kommer 10. og 17. desember.

Kilder

• ssb.no – Strømprisene trakk opp prisveksten i oktober — lest 11.11.2026
• ssb.no – Konsumprisindeksen — lest 11.11.2026
• nrk.no – Prisane steig med 3,6 prosent — lest 11.11.2026
• norges-bank.no – Styringsrenten holdes uendret på 4,5 prosent — lest 11.11.2026
• norges-bank.no – Pengepolitisk rapport 3/26 — lest 11.11.2026