Prisene steg 3,6 prosent i oktober – dette betyr det for deg

Lettlest versjon

Prisene på det du kjøper til vanlig, var 3,6 prosent høyere i oktober i år enn i oktober i fjor. Det viser konsumprisindeksen som Statistisk sentralbyrå la fram 10. november. I september var prisveksten 3,4 prosent, så den har altså steget litt igjen, og den ligger fortsatt godt over målet på 2 prosent som Norges Bank styrer etter.

Bak tallet ligger to historier som trekker hver sin vei. Strøm og drivstoff er blitt mye dyrere enn for ett år siden, og det er de som drar prisveksten opp. Samtidig er maten i butikken knapt dyrere enn i fjor, og prisene på varer vi importerer, stiger nesten ikke. Kjerneinflasjonen, som er prisveksten uten energi og avgiftsendringer, falt derfor fra 3,0 til 2,7 prosent.

Her forklarer vi hva tallene betyr for deg som handler mat, betaler strømregning og har boliglån. Vi ser også på hva Norges Bank har sagt om renta, og hva som er ventet videre fram mot nyttår og årene etter.

Prisveksten i oktober – kort fortalt

Konsumprisindeksen, ofte forkortet KPI, steg 0,3 prosent fra september til oktober. Over tolv måneder ble økningen 3,6 prosent, opp 0,2 prosentpoeng fra måneden før. Indeksen sto på 104,3 i oktober, der 100 er gjennomsnittet for hele 2025.

Strøm inkludert nettleie var 12,8 prosent dyrere enn i oktober i fjor, og drivstoff 25,8 prosent dyrere, ifølge NRK. Mat og alkoholfrie drikkevarer falt i pris for tredje måned på rad, og var bare 1,4 prosent dyrere enn ett år tidligere. Matvarene alene steg 1,6 prosent, som er den laveste prisveksten på mat siden våren 2022.

Kjerneinflasjonen, som SSB kaller KPI-JAE, falt fra 3,0 til 2,7 prosent. Det er det målet Norges Bank legger mest vekt på når den setter renta, og fallet skyldes i hovedsak at maten og de importerte varene steg lite i pris.

Norges Bank holdt styringsrenta uendret på 4,5 prosent på rentemøtet 4. november, og sentralbanksjefen sa at renta trolig må holdes oppe en tid framover. Neste rentemøte er 17. desember, en uke etter at SSB legger fram prisene for november.

Hva KPI og kjerneinflasjonen måler

Konsumprisindeksen er SSBs mål på hvordan prisene på varer og tjenester som husholdningene kjøper, endrer seg over tid. Tenk på den som en stor handlekurv med alt fra brød og bensin til husleie, strøm, frisør og forsikring, der SSB hver måned sjekker hva kurven koster, og sammenligner med samme måned året før.

Ikke alt i kurven veier like mye: bolig, strøm og brensel utgjør 312,3 promille av vektene i 2026, altså nesten en tredjedel av hele indeksen. Transport veier 138,1 promille, og mat og alkoholfrie drikkevarer 104,7 promille, eller rundt en tidel. Når strømmen blir dyrere, slår det derfor mye hardere inn i tallet enn når kaffen blir det.

Kjerneinflasjonen, KPI-JAE, tar bort energivarene og justerer for endringer i avgifter. Energiprisene svinger mye fra måned til måned, og avgifter er noe politikerne bestemmer, så ved å holde dem utenfor ser du bedre den underliggende prisveksten, altså tempoet når det mest urolige er skrelt bort. Det er derfor Norges Bank sier at dette er det viktigste målet for banken.

Hvis du vil regne selv, kan du bruke indeksen direkte, som sto på 100,7 i oktober i fjor og 104,3 i oktober i år. Det gir en økning på om lag 3,6 prosent, det samme som SSB oppgir.

Strømmen trakk opp

Strømprisene er den viktigste grunnen til at prisveksten steg i oktober. “Strømprisene trakk opp tolvmånedersveksten i KPI i oktober fordi de falt mindre mellom september og oktober i år”, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.

Forklaringen ligger i sammenligningen med i fjor. Fra september til oktober i år falt strøm inkludert nettleie med 0,4 prosent, mens den i samme periode i fjor falt med 8,3 prosent. Når prisen faller mye mindre enn den gjorde året før, blir avstanden over tolv måneder større, og tolvmånedersveksten for strøm endte på 12,8 prosent.

Ifølge NRK var det særlig høyere strømpriser i Nord-Norge som trakk opp. NRK skriver også at strømprisene i Midt-Norge var så lave i oktober i fjor at Norgespris ikke lønte seg for mange der. Norgespris er ordningen med fast strømpris som ble innført i oktober 2025, og den gjør at mange husholdninger ikke merker svingningene i markedet like direkte som før.

For deg betyr det at strømregningen kan være merkbart høyere enn i fjor, men hvor mye avhenger av hvor du bor og hvilken avtale du har. Tallet i KPI er et snitt for hele landet, og det sier lite om din egen regning.

Drivstoff og transport

Den andre store driveren er drivstoff, og ifølge NRK var bensin og diesel 25,8 prosent dyrere i oktober enn ett år tidligere. Det er en av de største økningene i hele indeksen, og den slår rett inn i budsjettet til alle som kjører bil til jobb, henter i barnehagen eller bor der bussen går sjelden.

Transport som helhet steg 5,4 prosent over tolv måneder, og 0,9 prosent bare fra september til oktober. Gruppen omfatter mer enn drivstoff, fordi også kjøp av bil, verksted, kollektivtransport og flyreiser er med, og transport veier 138,1 promille i indeksen, så en økning her betyr mye for tallet du ser i overskriftene.

SSB opplyser samtidig at prisene på flyreiser hentes fra en ny datakilde. Overgangen fases inn fra september 2026 til mars 2027, og fra april 2027 brukes bare den nye kilden. For deg som leser tallene, betyr det at endringer i flyprisene den neste tiden kan være litt vanskeligere å tolke enn ellers.

Drivstoff er en del av energivarene og holdes derfor utenfor kjerneinflasjonen, og det er en viktig grunn til at de to målene spriker så mye i oktober. Den samlede prisveksten er 3,6 prosent, mens kjernen bare er 2,7 prosent.

Maten ble billigere å handle

For mange er dette den beste nyheten i oktobertallene: mat og alkoholfrie drikkevarer falt 0,4 prosent i pris fra september til oktober, og det var tredje måned på rad med fall. Over tolv måneder var gruppen bare 1,4 prosent dyrere. “Historisk er vi vant med å se at prisene på mat og drikke faller utover høsten”, sier Kristiansen i SSB.

Det var særlig drikkevarene som falt, og alkoholfrie drikkevarer ble 2,6 prosent billigere på én måned, mens matvarene alene sto stille. Ifølge NRK, som viser til SSB, var matprisene 1,6 prosent høyere enn i fjor, og det er den laveste prisveksten på mat siden våren 2022.

Under snittet skjuler det seg store forskjeller, og NRK har listet opp varene som har steget mest. Frossen torsk er 20,5 prosent dyrere enn i fjor, fersk torsk 17,1 prosent, bacon 14,7 prosent og syltetøy 13,6 prosent. Pærer og epler har steget 13,1 og 9,2 prosent, og fjærkre 9,7 prosent.

Andre varer er blitt billigere, og ferske bær har falt 13,0 prosent i pris, og sjokolade 12,0 prosent. Fersk laks og ørret er 8,5 prosent billigere, rotgrønnsaker 5,9 prosent og lettmelk 4,5 prosent. Også tomater, kaffe, juice og mel har falt i pris. Det betyr at handlekurven din kan ha blitt dyrere eller billigere, helt avhengig av hva du pleier å kjøpe.

Tjenestene holder prisene oppe

Mens varene stiger lite, fortsetter tjenestene å bli dyrere, og varer samlet var 2,8 prosent dyrere enn i fjor, mens tjenester steg 4,1 prosent. Tjenester der arbeidskraft er den største kostnaden, som frisør, håndverkere og rengjøring, steg 4,0 prosent. Det henger sammen med at lønningene har steget mye, og lønn er den største utgiften for slike bedrifter.

Forsikring og finansielle tjenester er gruppen med høyest vekst, 6,4 prosent over tolv måneder. Servering og overnatting, altså restaurant, kafé og hotell, steg 6,1 prosent. Helse steg 4,8 prosent, utdanning 4,3 prosent, og fritid, sport og kultur 3,5 prosent.

Noen grupper trekker motsatt vei, og møbler, husholdningsartikler og vedlikehold av innbo er 1,4 prosent billigere enn i fjor, selv om de steg 2,0 prosent fra september til oktober. Informasjon og kommunikasjon, som mobil, internett og elektronikk, er 0,6 prosent billigere. Klær og sko er bare 0,4 prosent dyrere enn i fjor, og falt 0,9 prosent på én måned.

Mønsteret er viktig fordi det er tjenesteprisene som er vanskeligst å få ned. En krone som styrker seg, gjør importerte varer billigere ganske raskt, mens prisen på en klipp hos frisøren følger lønna til frisøren, og den endrer seg sakte.

Hvorfor kjerneinflasjonen falt

Kjerneinflasjonen gikk ned fra 3,0 prosent i september til 2,7 prosent i oktober, og det er et klart fall på bare én måned. “Dempet prisvekst for mat og importerte varer trekker tolvmånedersveksten i KPI-JAE betydelig ned fra forrige måned”, sier Kristiansen.

Importerte varer, som klær, elektronikk og mye av maten, steg 0,2 prosent fra september til oktober. Over tolv måneder var økningen bare 0,7 prosent, som er den laveste veksten siden april 2025. Norges Bank skriver at krona har styrket seg og er sterkere enn banken la til grunn. En sterkere krone gjør det billigere å kjøpe varer fra utlandet, og det slår etter hvert ut i prisene i butikken.

Fra september til oktober steg kjerneinflasjonen 0,3 prosent, det samme som den samlede indeksen. Tolvmånedersveksten falt likevel, fordi økningen i samme måned i fjor var større. Slik er det ofte med disse tallene, der det som skjedde for ett år siden, betyr like mye som det som skjer nå.

Det er for tidlig å si om fallet varer, for kjerneinflasjonen var 2,7 prosent også tidligere i år, før den steg til 3,0 i august og september. Ett godt tall gjør ikke en trend, og Norges Bank vil se flere måneder før den konkluderer.

Hva det betyr for lommeboka di

En prisvekst på 3,6 prosent betyr at det du kjøpte for 10 000 kroner i oktober i fjor, i snitt koster rundt 10 360 kroner nå. Det regnestykket er vårt, og det gjelder bare for en husholdning som handler akkurat som snittet i indeksen, så din egen prisvekst kan være høyere eller lavere.

Bruker du mye på strøm og bil, merker du mer enn snittet, siden strøm er 12,8 prosent dyrere og drivstoff 25,8 prosent dyrere enn i fjor. En familie på landet med lang vei til jobb og elektrisk oppvarming kan derfor oppleve en mye høyere prisvekst enn 3,6 prosent.

Bor du i by, tar kollektivt og bruker mye av budsjettet på mat, kan bildet være lysere. Matvarene steg 1,6 prosent, og klær og elektronikk står nesten stille i pris. Da kan din personlige prisvekst ligge godt under tallet i overskriftene.

Det er også verdt å huske hva prisvekst ikke betyr. At prisveksten faller, betyr ikke at prisene går ned igjen, bare at de stiger saktere enn før. Det du betaler i dag, er i de fleste tilfeller det nye nivået, og det blir ikke billigere igjen selv om inflasjonen kommer ned på 2 prosent.

Lønna og kjøpekraften

Om prisveksten merkes i hverdagen, avhenger av hvor mye lønna di stiger. Kjøpekraften er det lønna faktisk rekker til når du tar med prisene. Stiger lønna mer enn prisene, får du mer for pengene, og stiger prisene mest, får du mindre.

Norges Bank anslo i september at lønnsveksten blir 4,4 prosent i 2026 og 4,0 prosent i 2027. Banken anslo samtidig at prisveksten blir 3,3 prosent i snitt for 2026. Hvis begge anslagene slår til, vokser lønna med rundt ett prosentpoeng mer enn prisene i år, og det er vår egen enkle sammenligning av de to tallene.

Det er likevel et snitt for hele landet, og får du lavere lønnsøkning enn snittet, eller er du pensjonist eller student, kan prisene ha spist mer av inntekten. Og for mange er det ikke prisene i butikken som merkes mest, men renta på boliglånet, som ligger høyt nettopp fordi prisveksten har vært for høy lenge.

Norges Bank peker selv på en risiko her. Banken skriver at høy prisvekst over tid kan føre til at bedrifter og husholdninger begynner å planlegge for at prisveksten holder seg høy. Når alle venter at prisene stiger, blir det lettere å sette dem opp, og da blir inflasjonen vanskeligere å få ned.

Renta og boliglånet

Styringsrenta er 4,5 prosent etter at Norges Bank satte den opp fra 4,25 prosent i september. Bankene følger vanligvis etter når sentralbanken endrer renta, og det er derfor tallene fra SSB betyr så mye for deg som har lån. Høy prisvekst gir høy rente, og høy rente gir høyere terminbeløp.

NRK har regnet på et eksempel med en nominell rente på 5,35 prosent. Der blir de månedlige utgiftene til renter og avdrag 18 155 kroner. Hvor mye lån og hvilken løpetid som ligger bak eksempelet, oppgir ikke NRK i saken.

Vi kan også gjøre et enkelt regnestykke selv: har du 3 millioner kroner i boliglån, betyr en endring på 0,25 prosentpoeng om lag 7 500 kroner i året i renteutgifter før skatt. Det gjelder bare dersom banken din endrer renta like mye som Norges Bank, og regnestykket er vårt, ikke bankens.

Det viktigste for deg som har lån, er derfor ikke oktobertallet i seg selv, men hva Norges Bank leser ut av det. Et fall i kjerneinflasjonen trekker i retning av at renta ikke må opp mer. At den samlede prisveksten steg, og at tjenestene fortsatt blir mye dyrere, trekker i motsatt retning. Les mer om hvordan SSB så for seg renta i september.

Hva Norges Bank sier

Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet bestemte 4. november å holde styringsrenta uendret på 4,5 prosent. Beslutningen ble kunngjort dagen etter, torsdag 5. november. “Prisveksten er for høy. Trolig vil det være behov for å holde renten oppe en tid fremover”, sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Banken viste til at prisveksten i september var 3,4 prosent, og kjerneinflasjonen 3,0 prosent. Prisene på varer og tjenester produsert i Norge steg mer enn banken hadde ventet. Krona har samtidig styrket seg, og ledigheten har endret seg lite de siste månedene, mens kapasitetsutnyttingen i økonomien har falt og ser ut til å være litt under normalt.

Komiteen skrev at den er beredt til å sette opp renta dersom det trengs for å få prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid. Banken sa også at utsiktene ikke har endret seg mye siden september, og at det videre forløpet for renta vil avhenge av hvordan økonomien utvikler seg. Det ble ikke laget nye prognoser til møtet i november.

Oktobertallene kom etter rentemøtet, og de var dermed ikke med i vurderingen 4. november, men de blir en del av grunnlaget når komiteen møtes igjen i desember.

Forventet utvikling videre

Norges Banks siste prognoser kom i pengepolitisk rapport 3/26 i september. Der anslo banken at prisveksten blir 3,3 prosent i 2026, og at den faller gjennom årene som kommer. Kjerneinflasjonen ble anslått til 3,0 prosent i 2026, og til å falle til nær 2 prosent i 2029.

For renta skrev banken at den trolig blir liggende nær dagens nivå en stund, før den gradvis settes ned. Mot slutten av prognoseperioden ventes styringsrenta å ligge litt under 3,5 prosent. Det betyr at rentekuttene etter alt å dømme ligger et stykke fram i tid, og at de kommer i små steg.

Banken pekte også på hva som kan endre bildet. Høyere energi- og råvarepriser som følge av konflikten i Midtøsten kan gi høyere prisvekst. En raskere normalisering av energiforsyningen og en sterkere krone kan gi lavere prisvekst. Banken skrev dessuten at den sterke kostnadsveksten i bedriftene de siste årene trolig vil bidra til å holde prisveksten oppe.

Oktobertallene passer delvis inn i dette bildet. Kjerneinflasjonen på 2,7 prosent tyder på at den underliggende prisveksten er på vei ned. Den samlede prisveksten på 3,6 prosent viser samtidig at energiprisene kan holde tallet høyt en god stund til.

Dette er fortsatt uklart

Det største spørsmålet er om fallet i kjerneinflasjonen er starten på en trend eller bare én god måned. Matprisene faller ofte om høsten, slik SSB selv peker på, og da kan noe av fallet være sesong. Først når novembertallene kommer 10. desember, vet vi mer om hvor varig fallet er.

Det andre spørsmålet er strømprisene. Tolvmånedersveksten for strøm avhenger både av prisene i vinter og av hva de var i fjor. NRK peker på at Norgespris har gjort sammenligningen med i fjor ekstra uoversiktlig i enkelte deler av landet. Hvordan strømprisene utvikler seg utover vinteren, er det ingen som vet ennå.

Det tredje er hva Norges Bank gjør 17. desember. Banken har sagt at renta trolig holdes oppe en tid, men også at den er klar til å heve den om det trengs. Nye prognoser og en ny rentebane kommer i pengepolitisk rapport 4/26 samme dag, og først da vet vi om banken har endret syn.

Til slutt er det krona og verden rundt oss, der en sterk krone har dempet prisene på importerte varer, men den kan snu. Konfliktene i Midtøsten skaper fortsatt usikkerhet om energiprisene, skriver Norges Bank.

Hva skjer videre

SSB legger fram konsumprisindeksen for november 10. desember 2026. Det blir det siste store inflasjonstallet før rentemøtet, og det blir fulgt nøye både av Norges Bank og av alle som har boliglån.

Norges Bank kunngjør den neste rentebeslutningen 17. desember 2026. Samme dag kommer pengepolitisk rapport 4/26, med nye anslag for prisvekst, lønn, ledighet og renta de neste årene. Det er den rapporten som vil si mest om når det første rentekuttet kan komme.

I januar oppdaterer SSB vektene i konsumprisindeksen, slik det gjøres hvert år. Da får strøm, mat, transport og de andre gruppene ny vekt etter hva husholdningene faktisk brukte penger på. Det kan påvirke hvor mye en prisendring på for eksempel strøm slår ut i tallene neste år.

Vil du vite mer om hva politikerne har lagt opp til for neste år, kan du lese vår gjennomgang av statsbudsjettet for 2027.

Slik står prisveksten nå

Oktobertallene sier to ting på én gang. Prisene totalt sett stiger fortsatt for raskt, og det er strøm og drivstoff som har skylda. Men under overflaten roer det seg, for maten, klærne og de importerte varene stiger knapt i pris, og kjerneinflasjonen er nede på 2,7 prosent.

For deg som handler, er det gode nyheter at maten ikke lenger løper fra lønna. For deg som har lån, er bildet mer blandet. Norges Bank ser på kjernen, og den peker riktig vei, men banken har sagt tydelig at renta trolig blir liggende høyt en tid. Tjenestene, som følger lønningene, blir fortsatt dyrere i et tempo langt over målet.

Det som avgjør vinteren, er om fallet i kjerneinflasjonen holder seg. Gjør det det, nærmer vi oss etter hvert det punktet der Norges Bank kan begynne å snakke om kutt. Snur det, blir renta liggende der den er, og kanskje lenger enn mange håper, og fasiten på det første kommer 10. desember, og på det andre en uke senere.

Kilder

• ssb.no – Strømprisene trakk opp prisveksten i oktober — lest 11.11.2026
• ssb.no – Konsumprisindeksen — lest 11.11.2026
• nrk.no – Prisane steig med 3,6 prosent — lest 11.11.2026
• norges-bank.no – Styringsrenten holdes uendret på 4,5 prosent — lest 11.11.2026
• norges-bank.no – Pengepolitisk rapport 3/26 — lest 11.11.2026