Av Magnus Ludvigsen· Oppdatert
Globaligarkene
Russiske oligarker blir omtalt som skurker i Vesten. Teknologimilliardærene blir omtalt som visjonære.
Begge gruppene har bygget enorm makt. Begge bruker pengene til å påvirke politikk. Forskjellen ligger mest i hvor de gjorde det.
Den nye gruppen kan kalles globaligarker. Her er hvordan de to ligner hverandre.
Globaligarkene – kort fortalt
En oligark har to ting. Stor økonomisk rikdom, og stor politisk innflytelse. Ordet kommer fra gresk og betyr fåmannsstyre.
De russiske oligarkene vokste fram tidlig på 1990-tallet. Sovjetunionen var nettopp oppløst. Statlige eiendommer og ressurser ble privatisert. Noen få sikret seg olje, gass og metall.
Globaligarkene er den nye gruppen. Peter Thiel, Elon Musk, Mark Zuckerberg og Jeff Bezos.
De bygget imperiene sine fra grunnen av. Veksten kom fra teknologi og digitalisering. Den kom ikke fra billige statlige verdier.
Men metodene for å utvide makten ligner. Det er poenget i denne artikkelen.
Hva en oligark er
Begrepet oligark handler om mer enn penger. Det handler om penger som blir til makt.
En rik person er bare rik. En oligark bruker rikdommen til å styre. Styringen skjer ofte indirekte, gjennom økonomisk tyngde.
Fåmannsstyre er den greske roten i ordet. Det beskriver en liten gruppe som bestemmer. Gruppen er ikke valgt av noen.
Det er dette som gjør begrepet ubehagelig. Demokrati bygger på at makten er fordelt. En oligark samler den ett sted.
Begrepet sier ingenting om nasjonalitet. Det sier bare noe om forholdet mellom penger og makt.
Slik ble de russiske oligarkene til
Sovjetunionen ble oppløst tidlig på 1990-tallet. Da skulle statens eiendom over på private hender.
Salget gikk fort. En ny klasse mektige menn vokste fram. Roman Abramovitsj er ett navn. Mikhail Khodorkovskij og Oleg Deripaska er to andre.
Imperiene ble bygget på privatisering av statlige ressurser. Olje, gass og metall var de viktigste. Det var verdier staten allerede eide.
Politiske forbindelser var nøkkelen. Forfordeling og nettverk var de andre to. Sammen ga det kontroll over sentrale deler av økonomien.
Innflytelsen har vart siden. Den preger fortsatt russisk politikk og samfunn.
De fire globaligarkene
Teknologiindustrien vokste kraftig de siste tiårene. Det ga rom for en ny type oligark.
Peter Thiel var en av grunnleggerne av PayPal. Mark Zuckerberg grunnla Facebook. Elon Musk står bak Tesla og SpaceX. Jeff Bezos bygget Amazon.
Alle fire har laget selskaper som endret hverdagen. Måten vi lever på er ikke den samme. Det gjelder handel, betaling, kommunikasjon og transport.
Dette er en ny økonomisk elite. Makten ligger i kontroll over teknologi og kommunikasjon. Rekkevidden er global.
I siste ledd treffer det forbrukerens økonomi. Det er derfor saken angår deg.
Er globaligark et rettferdig ord?
Ordet er satt sammen av to andre. Global og oligark, slått sammen til ett. Det er en merkelapp, ikke et faguttrykk.
Det er en innvending verdt å ta med. Et nytt ord kan skjule mer enn det viser. Det kan også gjøre en sammenligning enklere enn den er.
Innvendingen mot ordet er reell nok. Ingen av de fire fikk et oljefelt av staten. Selskapene ble bygget, ikke overtatt. Kundene kom frivillig, og de kommer fortsatt.
Men ordet peker likevel på noe ekte. Fire menn styrer infrastruktur milliarder av mennesker bruker. Ingen har stemt over det. Ingen kan stemme dem ut igjen.
Spørsmålet er om opprinnelsen betyr noe i dag. Makten er like konsentrert uansett hvordan den oppsto. Det er den konsentrasjonen ordet forsøker å fange.
Metodene er slående like
Opprinnelsen er ulik. Mekanismene for å utvide makten er ikke det.
Begge gruppene sikrer seg innflytelse på to måter. Den ene er strategiske investeringer. Den andre er sterke forbindelser til maktens korridorer.
Det er et gammelt mønster. Penger kjøper nærhet til dem som bestemmer. Nærhet gir beslutninger som beskytter pengene.
Forskjellen er hvem man må stå nær. En russisk oligark trenger Kreml. En globaligark trenger flere hovedsteder samtidig.
Fotballklubb og rakett gjør samme jobb
Prestisjeprosjekter er en egen form for makt. De kjøper omdømme, ikke omsetning.
Roman Abramovitsj investerte i fotballklubben Chelsea FC. Formålet var å bedre omdømmet. Det ga også innflytelse i Vesten.
Globaligarkene har gjort det samme med romfart. Elon Musk har SpaceX. Jeff Bezos har Blue Origin. Prosjektene befester posisjonen som innovatører.
Bildet som skapes er tydelig. Dette er menn som løser globale utfordringer. Det er en langt bedre historie enn skatteplanlegging.
Både klubb og rakett er statussymboler. De understreker evnen til å forme verden rundt seg.
Filantropi er også makt
Veldedighet er den andre veien til goodwill. Begge gruppene bruker den.
Zuckerberg har gitt store summer gjennom Chan Zuckerberg Initiative. Russiske oligarker har investert i veldedige prosjekter. Der handlet det om nære bånd til Kreml.
Gaver ser uskyldige ut. De er det ikke alltid. En gave bestemmer hvilket problem som får penger.
Det er et middel til å utøve makt. Det påvirker også politiske beslutninger. Giveren velger, ikke velgeren.
Filantropi er derfor ikke bare samfunnsengasjement. Det er også omdømmebygging med reell effekt.
Forskjellen ligger i skalaen
Her skiller de to gruppene lag. Forskjellen er skalaen og typen innflytelse.
Russiske oligarker har konsentrert makten innenfor Russland. Der har de påvirket politikk og økonomi. Ofte har det skjedd i samarbeid med Vladimir Putin.
Grunnlaget var landets råvareressurser. Nettverket ble bygget gjennom personlige relasjoner. Relasjonene gikk til maktens sentrum.
Globaligarkene opererer på global skala. Innflytelsen stopper ikke ved en landegrense. De er sentrale i hvordan informasjon deles.
De er like sentrale i hvordan vi handler. Og i hvilken retning teknologien beveger seg.
Hvorfor ingen stanset veksten
Veksten var ikke uunngåelig. Den ble mulig fordi ingen satte grenser.
Tre ting gjorde jobben. Mangel på restriksjoner var den første. Svak kontroll var den andre. Gunstige skatteordninger var den tredje.
Til sammen ga det fritt leide. Makt og ressurser kunne hopes opp uten hindringer.
Internasjonal regulering av teknologiselskaper mangler fortsatt. Derfor har globaligarkene kunnet operere nesten uhindret. De har vokst inn i nesten alle deler av livet.
Det er verdt å merke seg hvem som valgte dette. Det var ikke selskapene. Det var myndighetene som lot være å gripe inn.
Monopoler, oppkjøp og skatteparadis
Kontrollen med fusjoner og oppkjøp har vært svak. En fusjon er to selskaper som blir ett. Et oppkjøp er ett selskap som kjøper et annet.
Resultatet er enorme monopollignende strukturer. Et monopol er én aktør som styrer et marked. Da finnes det ingen reell konkurrent å velge.
Globaligarkene kontrollerer både plattformene og infrastrukturen. Det er verktøyene vi bruker hver dag. Alternativene er få.
Manglende regulering har også truffet skatten. Skatteparadis og kreative regnskapsmetoder har vært brukt. Rettferdig beskatning har vært mulig å unngå.
Det gir en konkurransefordel. Den som betaler full skatt, taper mot den som slipper.
Når makten går rett inn i politikken
Innflytelse trenger ikke gå omveier. Noen ganger går den rett inn i valgkampen.
I valgkampen i USA i 2024 støttet Musk Donald Trump. Det viser at globaligarkene også vil påvirke politiske prosesser direkte.
Zuckerberg kontrollerer store deler av verdens kommunikasjon. Facebook og Instagram er kanalene. Det er der mange henter nyhetene sine.
Musk og Bezos har satt sine merker på romfarten. Den arenaen kan sees som moderne kontroll over nytt land.
Russiske oligarker formet den politiske retningen i hjemlandet sitt. Globaligarkene former infrastrukturen på verdensbasis. Både den teknologiske og den sosiale.
Hvorfor vi hyller de ene og fordømmer de andre
I bunn og grunn handler alt om kontroll. Kontroll over råvarer, informasjon, teknologi eller ambisjoner.
Gruppene kan sees som to sider av samme mynt. Den reelle forskjellen er skalaen og arenaene.
Likevel er forskjellsbehandlingen i Vesten tydelig. Russiske oligarker fremstilles som skurker som utnytter systemet. Globaligarkene hylles som superstjerner og visjonære entreprenører.
Glorifiseringen skjer på tross av likhetene. Begge grupper hoper opp enorm rikdom og makt. Regningen tas av demokratisk kontroll og rettferdig skattlegging.
Fellesnevneren er enkel. Begge er del av en global økonomisk elite. Formuen brukes til å utvide egen makt.
Hva det betyr for deg
Dette virker fjernt fra en norsk hverdag. Det er det ikke.
Du bruker plattformene deres hver dag. Du handler i butikkene deres. Du leser nyheter i kanalene deres.
Når konkurransen er svak, betaler du mer. Når skatten uteblir, må den hentes et annet sted. Da havner regningen hos vanlige lønnsmottakere.
Du har lite å stille opp med alene. Det er derfor dette er et politisk spørsmål. Enkeltforbrukeren kan ikke regulere et monopol.
Det du kan gjøre er å velge bevisst. Vit hvem som eier tjenesten du bruker.
Oppmerksomheten din er også en ressurs. Den samles i noen få tjenester. Det er en form for makt i seg selv.
Samme makt, ulike krav
Sammenligningen holder, men den har en grense. Opprinnelsen til de to formuene er ikke den samme. Den forskjellen er drøftet lenger opp i saken.
Forskjellen forklarer likevel ikke hvorfor kravene er ulike. En plattform gir like mye innflytelse som et oljefelt.
En liten gruppe former nå hverdagen til milliarder. Ingen har valgt dem, og ingen kan avsette dem. Det er noe annet enn rikdom.
Kravene burde derfor være de samme. Betal skatt der verdiene skapes. Tål oppsplitting når markedet er stengt for andre.
Strengere internasjonale reguleringer er ett svar. Bedre skattepolitikk er et annet. Mer effektiv kontroll av monopoler og fusjoner er det tredje.
Ender det opp på månen?
Spørsmålet er til slutt hva vi vil ha. Skal så få mennesker ha så mye å si?
Dagens rammeverk må utfordres for at noe skal endres. Det krever politisk vilje over landegrensene. Ingen enkelt stat klarer det alene.
Og hvis grensene faktisk strammes inn? Kanskje flykter globaligarkene rett og slett videre.
Oligarkene flyktet en gang til Vesten. Månen eller Mars kan bli neste adresse. Grunnlaget er allerede lagt med SpaceX og Blue Origin.
Det ville vært det ultimate skatteparadiset. Der slipper man unna både reguleringer og tyngdekraften.
Kort oppsummert
Russiske oligarker og globaligarker bruker samme metoder. Skalaen og arenaene skiller dem. Vesten hyller de ene og fordømmer de andre.
Ofte stilte spørsmål
Hva betyr ordet oligark?
En oligark har både stor rikdom og stor politisk innflytelse. Ordet kommer fra gresk og betyr fåmannsstyre. Det beskriver en liten gruppe som styrer.
Hvem er globaligarkene?
Peter Thiel, Elon Musk, Mark Zuckerberg og Jeff Bezos. De står bak PayPal, Facebook, Tesla, SpaceX og Amazon.
Hvordan ble de russiske oligarkene rike?
Gjennom privatiseringen etter Sovjetunionens fall. De sikret seg olje, gass og metall. Politiske forbindelser og nettverk gjorde det mulig.
Hva er den største forskjellen på de to gruppene?
Skalaen og arenaen. Russiske oligarker har konsentrert makten i Russland. Globaligarkene opererer over hele verden.
Hvorfor fikk teknologiselskapene vokse så fritt?
Fordi restriksjonene manglet og kontrollen var svak. Skatteordningene var også gunstige. Internasjonal regulering av teknologiselskaper finnes fortsatt ikke.
Hva kan gjøres med maktkonsentrasjonen?
Strengere internasjonale reguleringer er ett tiltak. Bedre skattepolitikk er et annet. Mer effektiv kontroll av monopoler og fusjoner er det tredje.