Newsfeeda
Illustrasjon som setter bitcoin på blå bakgrunn opp mot Cardano på grønn bakgrunn, med vindmøller og solceller på begge sider

· Oppdatert

Vil miljøtenkning innvirke på hvilken kryptovaluta folk vil ha?

Vanlig versjon

Prisen på kryptovaluta har svingt kraftig begge veier. Mange lurer på hvilken av dem som betyr noe. Ingen vet hvor prisen går videre. Den som påstår noe annet, selger deg noe.

Strømforbruket lar seg derimot måle. Der er forskjellene svært store. De er nesten vanskelige å tro på.

Bitcoin er den mest kjente kryptovalutaen. Den er også den mest strømkrevende. Cardano er bygget på en helt annen måte. Nettverket klarer seg med en promille av forbruket.

Klimaregnskap ble etter hvert et argument i finansmarkedet. Da ble det rimelig å stille et spørsmål. Kunne energibruken avgjøre hvilke kryptovalutaer folk ville eie?

Denne artikkelen viser hvor forskjellen kommer fra. Den viser hvor store tallene faktisk var. Og den viser hva som skjedde etterpå.

Tallene er fra 2021

Sammenligningene under er hentet fra 2021. Mye har skjedd siden den gang. Ethereum har lagt om hele nettverket sitt. Cardano har falt kraftig i verdi. EU krever nå at energiforbruket oppgis.

Ferske tall for bitcoin finnes hos Cambridge-senteret. De oppdateres hver dag.

Miljø og krypto – kort fortalt

Kryptovaluta holder regnskapet sitt i en blokkjede. En blokkjede må bli enig med seg selv. Alle maskinene må mene det samme om regnskapet.

Bitcoin løser dette med en konkurranse. Maskiner over hele verden gjetter på et tall. Den som gjetter først, skriver neste side. Konkurransen er selve sikkerheten i systemet. Strømforbruket er prisen for den sikkerheten.

Cardano har byttet ut konkurransen med en loddtrekning. Bare de som eier mynter, er med. Da forsvinner nesten hele strømregningen.

Størrelsesforholdet er det interessante her. Cambridge-senteret anslo bitcoin til 89 terawattimer i 2021. Cardano-miljøet regnet selv med rundt seks gigawattimer. En terawattime er tusen gigawattimer. Bitcoin lå altså rundt femten tusen ganger høyere.

Slik virker en blokkjede

En blokkjede er en regnskapsbok uten eier. Ingen bank fører listen over hvem som eier hva. Listen ligger åpent hos tusenvis av maskiner samtidig. Alle må være enige om innholdet i den.

Det er dette som gjør kryptovaluta mulig. Ingen sentral enhet styrer pengemengden. Ideen var å lage et alternativ til dollar og euro. Da kan ingen regjering trykke flere penger.

Men en bok uten eier har et problem. Noen må avgjøre hvem som har rett. Det skjer når to maskiner er uenige.

Løsningen kalles en konsensusmekanisme. Her skiller kryptovalutaene lag. Bitcoin bruker proof of work, altså bevis på arbeid. Cardano bruker proof of stake, altså bevis på innsats. Navnene er tørre, men forskjellen er hele poenget.

Derfor bruker bitcoin så mye strøm

I bitcoin sitter det spesialbygde maskiner. De gjetter tall i høyt tempo. De gjør det døgnet rundt, året rundt. Den som gjetter riktig først, vinner runden.

Vinneren legger til neste blokk i kjeden. Belønningen er nye bitcoin. Dette kalles utvinning, eller mining. Den med mest datakraft vinner oftest. Derfor lønner det seg alltid å koble til flere maskiner.

Grensen går der strømregningen spiser opp gevinsten. Det gir en ubehagelig direkte sammenheng. Jo høyere prisen er, desto mer strøm brukes. Stiger kursen, settes det inn flere maskiner.

Energibruken lar seg derfor ikke planlegge bort. Den er ikke et sideprodukt av systemet. Den er selve systemet. Den forsvinner først når reglene i nettverket endres.

En lang hall med rekker av utvinningsmaskiner som lyser grønt i mørket
Et utvinningsanlegg er en hall full av maskiner. De gjør ingenting annet enn å gjette tall. Foto: Marko Ahtisaari / Wikimedia Commons (CC BY 2.0)

Brukte bitcoin virkelig mer strøm enn hele Norge?

Påstanden gikk igjen overalt i 2021. Dagens Næringsliv brukte den som overskrift i mai. Den var ikke tatt ut av løse luften. Cambridge-indeksen viste høye tall våren 2021. Forbruket lå da i samme klasse som et land.

Men indeksen anslår, den måler ikke. Anslaget ble senere justert ned. Ser du på hele året, holder ikke påstanden.

Cambridge la om metoden i august 2023. Tallene for flere år tilbake ble skrevet ned. Indeksen hadde regnet med for mye gammelt utstyr. For 2021 gikk anslaget fra 104 til 89 terawattimer. Det er en nedgang på 14,4 prosent.

Norge brukte 139,5 terawattimer strøm i 2021. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det norsk rekord. Bitcoin lå altså på rundt to tredjedeler av dette. Nettverket lå under Norge, ikke over.

Det er fortsatt et forbløffende tall. Poenget i saken står seg uten overdrivelsen. Men et tall du argumenterer med, bør du kjenne. Du bør vite hvor det kommer fra.

Glomfjord kraftverk i Nordland med fjellsiden og rørgaten bak bygningen
Norsk vannkraft leverte 157,1 terawattimer i 2021. Bitcoin brukte anslagsvis 89. Foto: Matti Paavola / Wikimedia Commons (CC BY-SA 3.0)

Cardano og de andre som ikke graver

Cardano ble bygget uten utvinning. Ingen maskiner konkurrerer om å gjette tall. I stedet trekkes det ut en vinner. Bare de som har låst mynter, er med. Har du flere mynter, blir du trukket oftere.

Sikkerheten ligger et annet sted her. Den som jukser, taper sine egne penger. Ingen trenger å brenne strøm for å bevise noe.

Maskinene som driver Cardano, er vanlige servere. Miljøet regnet i 2022 med 45 watt per node. Nettverket hadde da i underkant av 7 900 noder. Det ga rundt 3,1 gigawattimer i året. Andre anslag derfra har ligget på 1,6 gigawattimer.

Det viktigste trekket er likevel et annet. Forbruket endrer seg ikke med kursen. Det følger antallet maskiner, ikke prisen på mynten.

Her skiller de to modellene seg mest. Bitcoin har koblet strøm og verdi sammen. Cardano har koblet dem fra hverandre. Blir Cardano hundre ganger mer verdt, endres ikke forbruket.

Tallene som ble sammenlignet i 2021

Sammenligningen fra 2021 var enkel. Cardano ble satt til rundt seks gigawattimer. Bitcoin ble satt til 90–160 terawattimer. Spennet kom av hvilken studie man brukte.

En terawattime tilsvarer tusen gigawattimer. Forholdstallet ble derfor 15 000 til nesten 27 000 ganger. Selv de mest forsiktige anslagene gir fire nuller.

Ethereum var det store nettverket i midten. Cambridge anslo forbruket til 21 terawattimer i året. Det er en femtedel av bitcoin. Men det er fortsatt titusener av ganger mer enn Cardano. Ethereum brukte den gangen samme modell som bitcoin.

En overgang hadde vært annonsert i årevis. Den hadde bare ikke skjedd ennå.

Ethereum-stiftelsen har selv laget en oversikt. Den er fra 2023. Gullutvinning i verden lå på 131 terawattimer. Bitcoin lå på 149 terawattimer. Netflix lå på 0,457 og PayPal på 0,26.

Bitcoin er altså ikke en vanlig internettjeneste. Forbruket ligger i klasse med tungindustri.

Kina stengte gruvene

Den 24. september 2021 kom to varsler samtidig. Begge kom fra kinesiske myndigheter. De endret verdenskartet for utvinning på få måneder.

Sentralbanken og ni andre etater slo fast noe klart. All handel med kryptovaluta var ulovlig. Det gjaldt også tjenester levert fra utlandet.

Utviklingskommisjonen NDRC sendte ut et eget rundskriv. Ti andre etater stod bak sammen med den. Lokale myndigheter måtte avvikle all utvinning.

Begrunnelsen er verdt å merke seg. Den var delvis klimapolitisk. Myndighetene skrev om høyt energiforbruk og høye utslipp. Bransjen bidro lite til økonomien, mente de. Den kunne også ødelegge landets egne klimamål.

De viste også til andre problemer. Hvitvasking, svindel og pyramidespill ble nevnt.

Kina var lenge hjemsted for mesteparten av utvinningen. Da anleggene stengte, flyttet maskinene fysisk ut. USA overtok som det store vertslandet. Det var første gang energiargumentet stengte en hel bransje.

Da Tesla sa nei til bitcoin

Et halvt år tidligere skjedde noe annet. Elon Musk fikk langt mer oppmerksomhet enn noen studie. Den 12. mai 2021 kom kunngjøringen hans.

Tesla sluttet å ta imot bitcoin for bilene. Han viste til bruken av fossil energi. Utvinningen økte raskt, og det bekymret ham.

«Kryptovaluta er en god idé på mange plan», skrev han. Men det kunne ikke koste miljøet for mye, mente han. Sitatet er gjengitt av ABC News.

Markedet reagerte umiddelbart. Bitcoin falt over sju prosent samme dag. Kursen endte rundt 52 700 dollar. Det var laveste nivå siden begynnelsen av mars.

Musk understreket samtidig noe viktig. Tesla ville ikke selge beholdningen sin. Selskapet kunne komme tilbake senere. Da måtte utvinningen gå over til fornybar kraft.

Episoden viste to ting samtidig. Miljøargumentet nådde nå inn i finansmarkedet. Det flyttet kursen på en halv time.

Men det var ikke tallene som flyttet prisen. Det var at en kjendis valgte å bruke dem. Slikt gjør kryptomarkedet vanskelig å lese. Vi har skrevet mer om det i saken om globaligarkene.

Ethereum flyttet et helt nettverk

Den 15. september 2022 skjedde det endelig. Ethereum gikk fra utvinning til proof of stake. Hele nettverket ble lagt om i én operasjon. Kjeden stoppet ikke et sekund.

Overgangen fikk navnet the Merge. Det er det største inngrepet i et kryptonettverk i drift.

Effekten på strømregningen var enorm. Ethereum-stiftelsen oppgir tallene selv. Forbruket falt fra 21 terawattimer i året. Det nye nivået er rundt 2 601 megawattimer. Nedgangen er på over 99,988 prosent.

Karbonavtrykket falt omtrent like mye. Nedgangen der er på 99,992 prosent. Tallet kommer fra Crypto Carbon Ratings Institute. Nettverket bruker nå mindre strøm enn Airbnb.

Dette ligner et kontrollert forsøk. Et av verdens største nettverk fjernet nesten hele forbruket. Miljø var en av begrunnelsene for å gjøre det. Premierer markedet lavt energiforbruk, var dette anledningen.

Strømmen kommer fra andre kilder nå

Bitcoin har ikke lagt om modellen sin. Men strømmen kommer fra andre steder enn før. Cambridge-senteret la fram en undersøkelse i april 2025. Den dekker 49 utvinningsselskaper. Til sammen står de for 48 prosent av utvinningen.

Bransjen oppgir selv at strømmen er blitt renere. Bærekraftige kilder står nå for 52,4 prosent. I 2022 var andelen 37,6 prosent.

Fornybart står for 42,6 prosent. Det meste er vannkraft og vind. Kjernekraft står for 9,8 prosent. Naturgass er likevel den største enkeltkilden med 38,2 prosent. Andelen der var 25 prosent tre år tidligere.

Kull har falt kraftig i perioden. Andelen gikk fra 36,6 til 8,9 prosent. Mye av dette skyldes flyttingen ut av Kina. USA står nå for 75,4 prosent av utvinningen. Canada står for 7,1 prosent.

Selve forbruket har derimot ikke falt. Rapporten anslår bitcoin til 138 terawattimer i året. Det er rundt en halv prosent av verdens strømforbruk. Utslippene er på 39,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Strømmen er altså renere enn før. Men det er like mye av den. Og tallene kommer fra bransjen selv.

Vindturbiner på en kystslette ved Bessaker i Trøndelag
Fornybar kraft dekker nå 42,6 prosent av utvinningen. Tallet kommer fra bransjen selv. Foto: Delusion23 / Wikimedia Commons (CC BY-SA 4.0)

EU krever nå at forbruket står i prospektet

I 2021 var dette en krangel mellom entusiaster. I dag står det i lovverket. EUs kryptoforordning heter MiCA.

Artikkel 6 stiller et tydelig krav. Prospektet må oppgi de vesentligste negative virkningene på klimaet. Det gjelder også andre miljøvirkninger. Kravet handler om konsensusmekanismen som brukes. Utsteder må altså forklare hvordan nettverket blir enig.

De tekniske reglene setter felles metoder. De gjelder energiforbruk og klimagassutslipp. De gjelder også vannbruk og elektronisk avfall. Da kan tall fra to utstedere sammenlignes.

Reglene for innholdet i prospektene gjelder fra 23. desember 2025. Eksisterende prospekter måtte oppdateres.

Dette er den mest konkrete endringen. Den kom ikke som et forbrukervalg i markedet. Den kom som et krav fra myndighetene. Og den gjelder alle, uansett hva folk mener.

Ble den grønne kryptovalutaen mer verdt?

Her er svaret ubehagelig tydelig. Cardano nådde toppen på 3,10 dollar. Det skjedde 2. september 2021. Det er den høyeste noteringen noensinne.

Toppen kom to måneder før denne saken. Kursen kom aldri tilbake dit.

I dag ligger ADA på rundt 0,20 dollar. Markedsverdien er på 7,2 milliarder dollar.

Bitcoin gikk motsatt vei. Toppen var 126 198 dollar den 6. oktober 2025. Kursen ligger nå rundt 77 500 dollar. Markedsverdien er 1 555 milliarder dollar.

Det energikrevende nettverket er altså langt mer verdt. Forskjellen er over to hundre ganger. Dette er fem år etter at tallene ble kjent.

Ethereum er det mest talende eksempelet. Det er samme nettverk før og etter. Forbruket falt med 99,99 prosent over natten. Kursen fulgte ikke med opp. Markedet priset inn helt andre ting.

Hva det betyr for deg

Vurderer du kryptovaluta, har du krav på tallene. Energiforbruket sier noe ekte om nettverket. Det viser hvordan systemet faktisk er bygget.

Et nettverk der strømregningen vokser med kursen, er sårbart. Det rammes av strømpriser og politiske vedtak. Kina viste nøyaktig dette i 2021. Et nettverk uten utvinning har ikke den svakheten. Det er en reell forskjell i risiko.

Den forskjellen handler ikke om moral. Og lavt energiforbruk gir ingen god avkastning. De fem siste årene viser tydelig det motsatte.

Kryptovaluta svinger kraftig i begge retninger. Verdien kan bli helt borte. Denne artikkelen forteller bare hva som har skjedd. Den gir ingen råd om å kjøpe eller selge.

Skal du plassere penger her, bør du søke råd. Rådet bør komme fra en som er kvalifisert.

Slik står saken nå

Miljøtenkningen har innvirket. Men ikke der spørsmålet ble stilt. Kapitalen flyttet ikke over i de effektive myntene. Det var det mange trodde i 2021.

Den flyttet i stedet maskinene ut av Kina. Den fikk Ethereum til å bytte ut sin egen motor. Og den endte som et krav i europeisk lov.

Det er tre ganske store utfall. Ingen av dem handler om hva vi valgte å eie.

Forklaringen ligger antakelig i prisingen. Kryptomarkedet prises på andre ting enn drift. Bitcoin er verdt noe fordi mange mener den er det. Den er også den eldste og mest kjente.

Cardanos strømregning er et argument. Den er ikke et kjøpspress. Et argument taper mot forventning om gevinst.

Én ting har likevel endret seg for godt. Tallene er ikke lenger valgfrie. Før kranglet entusiaster om dem på nett. Nå må utsteder dokumentere dem i et prospekt. Metoden er dessuten den samme for alle.

Det gjør neste runde av diskusjonen kortere. Partene snakker da om de samme tallene.

Om det påvirker hva folk vil ha, vet vi ikke. Fem år er ikke lang tid her. Markedet beveges av kjendisomtale og likviditet. Virkningen av et opplysningskrav kommer sjelden første året.

Men forskjellen mellom seks gigawattimer og 138 terawattimer forsvinner ikke. Den blir vanskeligere å overse hver gang strømprisen stiger.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor bruker bitcoin så mye mer strøm enn Cardano?

Bitcoin sikrer nettverket med en konkurranse. Maskiner gjetter tall, og den raskeste vinner. Cardano trekker i stedet ut en vinner. Bare de som har låst mynter, er med. Da trengs det bare vanlige servere.

Brukte bitcoin mer strøm enn Norge?

Ikke sett over hele 2021. Cambridge skrev anslaget ned fra 104 til 89 terawattimer. Norge brukte 139,5 terawattimer det året.

Våren 2021 lå anslaget høyere i korte perioder. Det er derfra påstanden kommer.

Hva er proof of stake?

Det er en måte å bli enig på. Den bruker ikke datakraft til å avgjøre noe. Deltakerne låser egne mynter som sikkerhet. Den som jukser, taper myntene sine.

Cardano har brukt modellen fra starten. Ethereum gikk over til den i september 2022.

Ble Ethereum mer miljøvennlig etter overgangen?

Ja, og med god margin. Forbruket falt fra 21 terawattimer i året. Det nye nivået er rundt 2 601 megawattimer. Nedgangen er på over 99,988 prosent.

Tallene kommer fra Ethereum-stiftelsen selv. Nettverket bruker nå mindre strøm enn Airbnb.

Må utstedere oppgi energiforbruket i dag?

Ja, innenfor EØS. MiCA artikkel 6 stiller kravet. Prospektet må oppgi de negative klima- og miljøvirkningene. Det gjelder konsensusmekanismen som brukes.

Reglene for innholdet gjelder fra 23. desember 2025.

Har de miljøvennlige kryptovalutaene steget mest?

Nei. Cardano nådde 3,10 dollar 2. september 2021. I dag ligger kursen rundt 0,20 dollar. Bitcoin har steget kraftig i samme periode.

Lavt energiforbruk har så langt ikke gitt høyere avkastning.

Kilder