Newsfeeda
Illustrasjon som setter bitcoin på blå bakgrunn opp mot Cardano på grønn bakgrunn, med vindmøller og solceller på begge sider

· Oppdatert

Vil miljøtenkning innvirke på hvilken kryptovaluta folk vil ha?

Lettlest versjon

Prisen på kryptovaluta har svingt kraftig i begge retninger, og spørsmålet mange stiller seg, er hvilken av dem det er verdt å bry seg om. Ingen vet hvor prisen går, og enhver som påstår noe annet, selger deg noe. Det som derimot lar seg måle, er hvor mye strøm de forskjellige nettverkene faktisk bruker, og der er forskjellene så store at de er vanskelige å tro på første gjennomlesning.

Bitcoin er den mest kjente kryptovalutaen, og den er også den desidert mest strømkrevende. Cardano og flere av de nyere alternativene er bygget på en helt annen måte, og de kommer unna med en promille av forbruket. Da klimaregnskapet begynte å bli et argument også i finansmarkedet, ble det rimelig å spørre om energibruken kom til å avgjøre hvilke kryptovalutaer folk ville sitte med på sikt.

Denne artikkelen går gjennom hva forskjellen i energibruk kommer av, hvor store tallene faktisk var, og hvordan spørsmålet har utviklet seg siden det ble stilt.

Tallene er fra 2021

Sammenligningene under er hentet fra 2021 og årene rett etter. Siden den gang har Ethereum lagt om hele nettverket sitt, Cardano har falt kraftig i verdi, og EU har fått regler som krever at energiforbruket oppgis. Ferske tall for bitcoin oppdateres daglig hos Cambridge-senteret som lager indeksen.

Miljø og krypto – kort fortalt

Kryptovalutaer holder regnskapet sitt i en blokkjede, og en blokkjede må ha en måte å bli enig med seg selv på om hva som faktisk har skjedd. Bitcoin løser dette ved at maskiner over hele verden konkurrerer om å gjette et tall, og den som gjetter først, får skrive den neste siden i regnskapet. Konkurransen er selve sikkerheten, og strømforbruket er prisen for den. Cardano og de nyere nettverkene har byttet ut konkurransen med en loddtrekning blant dem som allerede eier mynter, og da forsvinner nesten hele strømregningen.

Størrelsesforholdet er det som gjør saken interessant. Cambridge-senteret ved Cambridge Judge Business School anslo i 2023 at bitcoin brukte 89 terawattimer i 2021, mens Cardano-miljøet selv opererte med rundt seks gigawattimer i året. En terawattime er tusen gigawattimer, og bitcoin lå dermed rundt femten tusen ganger høyere enn Cardano. Spørsmålet er om en slik forskjell betyr noe for hva folk faktisk velger å eie.

Slik virker en blokkjede

En blokkjede er en regnskapsbok som ingen eier alene. I stedet for at en bank fører listen over hvem som har hva, ligger listen åpent hos tusenvis av maskiner samtidig, og alle må være enige om innholdet. Det er dette som gjør at kryptovaluta kan fungere uten en sentral enhet som styrer pengemengden. Ideen var fra starten å lage et alternativ til dollar og euro, der ingen regjering eller sentralbank kunne trykke flere penger etter eget forgodtbefinnende.

Problemet med en regnskapsbok uten eier er at noen må avgjøre hvilken versjon som gjelder når to maskiner er uenige. Løsningen kalles en konsensusmekanisme, og det er her de forskjellige kryptovalutaene skiller lag. Bitcoin bruker en variant som heter proof of work, altså bevis på utført arbeid, og Cardano bruker proof of stake, altså bevis på innsats. Navnene er tørre, men forskjellen mellom dem er hele grunnen til at strømregningene ser så ulike ut.

Derfor bruker bitcoin så mye strøm

I bitcoin-nettverket sitter det spesialbygde maskiner som ikke gjør annet enn å gjette tall i høyt tempo, døgnet rundt, året rundt. Den som gjetter riktig først, får lov til å legge til neste blokk i kjeden og får nye bitcoin som belønning. Dette kalles utvinning, eller mining, og det er en konkurranse der den som har mest datakraft, vinner oftest. Belønningen gjør at det alltid lønner seg å koble til flere maskiner, helt til strømregningen spiser opp gevinsten.

Konsekvensen er ubehagelig direkte: jo høyere prisen på bitcoin er, desto mer strøm bruker nettverket. Når kursen stiger, blir det lønnsomt å sette inn flere og kraftigere maskiner, og forbruket følger etter. Det er derfor energibruken ikke lar seg planlegge bort eller effektivisere vekk. Den er ikke et sideprodukt av systemet, den er selve systemet, og den forsvinner ikke før reglene i nettverket endres.

En lang hall med rekker av utvinningsmaskiner som lyser grønt i mørket
Et utvinningsanlegg er en hall full av maskiner som ikke gjør annet enn å gjette tall. Foto: Marko Ahtisaari / Wikimedia Commons (CC BY 2.0)

Brukte bitcoin virkelig mer strøm enn hele Norge?

Påstanden gikk igjen overalt i 2021, og Dagens Næringsliv brukte den som overskrift i mai det året. Den var ikke tatt ut av løse luften, for Cambridge-indeksen viste på det verste våren 2021 et årsforbruk som lå i samme størrelsesorden som et helt land. Regnestykket ble likevel gjort på en indeks som anslår, ikke måler, og anslaget ble senere justert.

Ser du på hele året under ett, holder ikke sammenligningen. Cambridge la om metoden sin i august 2023 og skrev ned tallene for flere år tilbake, blant annet fordi indeksen hadde regnet med for mye gammelt og strømsultent utstyr. For 2021 gikk anslaget fra 104 til 89 terawattimer, altså 14,4 prosent ned. Norge brukte til sammenligning 139,5 terawattimer strøm i 2021, som ifølge Statistisk sentralbyrå var det høyeste som noen gang er registrert her i landet.

Bitcoin lå dermed rundt to tredjedeler av norsk strømforbruk det året, ikke over. Det er fortsatt et forbløffende tall for et betalingssystem, og poenget i saken står seg godt uten overdrivelsen. Men når et tall brukes til å argumentere med, er det verdt å vite hvor det kommer fra og hvor mye det har blitt justert siden.

Glomfjord kraftverk i Nordland med fjellsiden og rørgaten bak bygningen
Norsk vannkraft leverte 157,1 terawattimer i 2021. Bitcoin-nettverket brukte anslagsvis 89. Foto: Matti Paavola / Wikimedia Commons (CC BY-SA 3.0)

Cardano og de andre som ikke graver

Cardano ble bygget uten utvinning i det hele tatt. I stedet for at maskiner konkurrerer om å gjette, trekkes det ut hvem som får skrive neste blokk blant dem som har låst mynter i nettverket. Jo flere mynter du har satt inn, desto oftere blir du trukket ut. Sikkerheten ligger da i at den som jukser, taper sine egne penger, og ikke i at noen har brent mest strøm.

Maskinene som holder Cardano i gang, er vanlige servere. Cardano-miljøet regnet i 2022 med rundt 45 watt per node fordelt på i underkant av 7 900 noder, og landet på et årsforbruk på rundt 3,1 gigawattimer. Andre anslag fra det samme miljøet har ligget så lavt som 1,6 gigawattimer. Det avgjørende trekket ved regnestykket er at det ikke endrer seg med kursen: forbruket følger antallet maskiner, ikke prisen på mynten.

Det er her de to modellene skiller seg mest prinsipielt fra hverandre. Bitcoin har bygget inn en mekanisme som gjør strømforbruket til en funksjon av verdien, mens Cardano har koblet de to fra hverandre. Blir Cardano hundre ganger mer verdt i morgen, bruker nettverket omtrent like mye strøm som i dag.

Tallene som ble sammenlignet i 2021

Sammenligningen som gikk igjen i 2021, satte rundt seks gigawattimer for Cardano opp mot et sted mellom 90 og 160 terawattimer for bitcoin, avhengig av hvilken studie man brukte. Siden en terawattime tilsvarer tusen gigawattimer, ga det et forholdstall på mellom 15 000 og nesten 27 000 ganger. Selv med de mest forsiktige anslagene på begge sider snakker vi om fire til fem nuller mellom de to nettverkene.

Ethereum var på dette tidspunktet det store nettverket i midten. Cambridge-indeksen anslo forbruket der til 21 terawattimer i året, altså en femtedel av bitcoin, men fortsatt titusener av ganger mer enn Cardano. Ethereum brukte den gangen samme utvinningsmodell som bitcoin, og en overgang til proof of stake hadde vært annonsert i årevis uten å skje.

Til sammenligning oppgir Ethereum-stiftelsen selv at gullutvinning i verden lå på 131 terawattimer og bitcoin på 149 terawattimer da de sist regnet på det i 2023. Netflix lå på 0,457 og PayPal på 0,26 terawattimer. Bitcoin er altså ikke i nærheten av å være en vanlig internettjeneste i energiforbruk, den ligger i klasse med tungindustri.

Kina stengte gruvene

Den 24. september 2021 kom to varsler samme dag fra kinesiske myndigheter, og de endret verdenskartet for utvinning på noen få måneder. Sentralbanken og ni andre etater slo fast at all handel med kryptovaluta var ulovlig, også når tjenesten ble levert fra utlandet til kinesiske innbyggere. Utviklingskommisjonen NDRC og ti andre etater sendte samtidig ut et rundskriv som påla lokale myndigheter å avvikle utvinningen.

Begrunnelsen er verdt å merke seg, for den var delvis klimapolitisk. Myndighetene skrev at utvinning har høyt energiforbruk og høye karbonutslipp uten å bidra nevneverdig til økonomien, og at virksomheten kunne komme i veien for landets egne klimamål. I tillegg viste de til hvitvasking, svindel og pyramidespill.

Kina var på det meste hjemsted for godt over halvparten av verdens bitcoin-utvinning. Da anleggene ble stengt, flyttet maskinene seg fysisk ut av landet, og USA overtok som det store vertslandet. Det var første gang et land i praksis hadde brukt energiargumentet til å avvikle en hel bransje over natten.

Da Tesla sa nei til bitcoin

Et halvt år tidligere hadde Elon Musk gjort noe som fikk langt mer oppmerksomhet enn noen studie. Den 12. mai 2021 kunngjorde han at Tesla sluttet å ta imot bitcoin som betaling for bilene sine, med henvisning til det raskt økende forbruket av fossil energi til utvinning. «Kryptovaluta er en god idé på mange plan, og vi tror den har en lovende framtid, men dette kan ikke skje til en stor kostnad for miljøet», skrev han ifølge ABC News.

Markedet reagerte umiddelbart, og bitcoin falt over sju prosent til rundt 52 700 dollar samme dag. Det var det laveste nivået siden begynnelsen av mars. Musk understreket samtidig at Tesla ikke ville selge beholdningen sin, og at selskapet kunne komme tilbake dersom utvinningen gikk over til fornybar kraft.

Episoden viste to ting på en gang. Miljøargumentet hadde nådd langt nok inn i finansmarkedet til å flytte kursen på en halv time. Samtidig viste den at det ikke var tallene i seg selv som flyttet prisen, men at en enkelt kjendis med stor rekkevidde valgte å bruke dem. Det er en av mekanismene som gjør kryptomarkedet vanskelig å lese, og som vi også har skrevet om i saken om globaligarkene.

Ethereum flyttet et helt nettverk

Den 15. september 2022 gjorde Ethereum det som hadde vært utsatt i årevis: hele nettverket gikk fra utvinning til proof of stake i én operasjon, uten at kjeden stoppet. Overgangen fikk navnet the Merge, og den er det mest omfattende inngrepet noen har gjort i et kryptonettverk i drift.

Effekten på strømregningen var det ingen som hadde overdrevet. Ethereum-stiftelsen oppgir selv at forbruket falt fra 21 terawattimer i året til rundt 2 601 megawattimer, en nedgang på over 99,988 prosent. Karbonavtrykket falt tilsvarende, med om lag 99,992 prosent, ifølge beregninger fra Crypto Carbon Ratings Institute. Nettverket bruker nå mindre strøm enn Airbnb.

Dette er det nærmeste vi kommer et kontrollert forsøk på spørsmålet artikkelen stiller. Et av verdens største kryptonettverk fjernet praktisk talt hele energiforbruket sitt, og gjorde det nettopp med miljøbegrunnelse som en av flere. Om markedet virkelig premierer lavt energiforbruk, var dette anledningen til å vise det.

Strømmen kommer fra andre kilder nå

Bitcoin har ikke lagt om modellen sin, men sammensetningen av strømmen har endret seg betydelig. Cambridge-senteret la i april 2025 fram en bransjeundersøkelse blant 49 utvinningsselskaper som til sammen dekker 48 prosent av verdens utvinning. Der oppgir bransjen at 52,4 prosent av strømmen nå kommer fra bærekraftige kilder, mot 37,6 prosent i 2022.

Fornybart står for 42,6 prosent, i hovedsak vannkraft og vind, og kjernekraft for 9,8 prosent. Den største enkeltkilden er likevel naturgass med 38,2 prosent, opp fra 25 prosent tre år tidligere. Kull har falt kraftig, fra 36,6 til 8,9 prosent, og mye av det henger sammen med at maskinene flyttet ut av Kina. USA står nå for 75,4 prosent av den rapporterte utvinningen og Canada for 7,1 prosent.

Selve forbruket har derimot ikke falt. Den samme rapporten anslår bitcoin til 138 terawattimer i året, altså rundt en halv prosent av verdens strømforbruk, med utslipp på 39,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Strømmen er blitt renere, men det er fortsatt like mye av den, og tallene kommer fra bransjen selv.

Vindturbiner på en kystslette ved Bessaker i Trøndelag
Fornybar kraft dekker nå 42,6 prosent av utvinningen, ifølge bransjens egne tall. Foto: Delusion23 / Wikimedia Commons (CC BY-SA 4.0)

EU krever nå at forbruket står i prospektet

Det som i 2021 var et argument mellom entusiaster, er i dag et krav i lovverket. EUs kryptoforordning MiCA slår i artikkel 6 fast at et prospekt for en kryptovaluta skal inneholde opplysninger om de vesentligste negative virkningene på klimaet og andre miljøvirkninger av konsensusmekanismen som brukes. Med andre ord må utsteder skrive rett ut hvordan nettverket blir enig med seg selv, og hva det koster i energi.

De tekniske reglene under forordningen setter felles metoder for hvordan energiforbruk, klimagassutslipp, vannbruk og elektronisk avfall skal regnes ut, slik at tallene fra to forskjellige utstedere kan sammenlignes. Reglene for innholdet i prospektene trådte i kraft 23. desember 2025, og eksisterende prospekter måtte oppdateres.

Dette er den mest konkrete måten miljøtenkningen har slått inn på. Den kom ikke som et forbrukervalg i markedet, men som et opplysningskrav fra myndighetene, og den gjelder alle uansett hva den enkelte investor bryr seg om.

Ble den grønne kryptovalutaen mer verdt?

Her er svaret ubehagelig tydelig. Cardano nådde sin høyeste notering noensinne på 3,10 dollar den 2. september 2021, altså to måneder før denne saken ble skrevet. Kursen kom aldri tilbake dit. I dag ligger ADA på rundt 0,20 dollar, med en markedsverdi på 7,2 milliarder dollar.

Bitcoin gikk motsatt vei. Den nådde 126 198 dollar den 6. oktober 2025 og ligger nå rundt 77 500 dollar, med en markedsverdi på 1 555 milliarder dollar. Det energikrevende nettverket er altså i overkant av to hundre ganger mer verdt enn det energieffektive, fem år etter at forskjellen i forbruk ble allment kjent.

Ethereum er det mest talende eksempelet, nettopp fordi det er samme nettverk før og etter. Da forbruket falt med 99,99 prosent over natten i september 2022, fulgte ikke kursen med opp. Markedet priset åpenbart inn andre ting enn strømregningen.

Hva det betyr for deg

Om du vurderer kryptovaluta, er energiforbruket en opplysning du nå har krav på å få, og den sier noe ekte om hvordan nettverket er bygget. Et nettverk der strømregningen vokser med kursen, er sårbart for strømpriser og for politiske vedtak, slik Kina demonstrerte i 2021. Et nettverk uten utvinning har ikke den sårbarheten. Det er en reell forskjell i risiko, og den har ingenting med moral å gjøre.

Det er samtidig ingen sammenheng mellom lavt energiforbruk og god avkastning, og de fem siste årene viser det motsatte ganske entydig. Kryptovaluta svinger kraftig i begge retninger, og verdien kan bli borte. Denne artikkelen forteller hva som har skjedd, og gir ingen anbefaling om å kjøpe eller selge noe som helst. Skal du plassere penger i dette, er det en samtale du bør ta med noen som er kvalifisert til å gi råd.

Slik står saken nå

Miljøtenkningen har innvirket, men ikke der spørsmålet ble stilt. Den flyttet ikke kapitalen over i de energieffektive myntene, slik mange trodde i 2021. Den flyttet i stedet maskinene ut av Kina, den fikk et av verdens største nettverk til å bytte ut sin egen motor, og den endte som et opplysningskrav i europeisk lov. Det er tre ganske store utfall, og ingen av dem handler om hva du og jeg har valgt å eie.

Forklaringen ligger antakelig i at kryptomarkedet prises på helt andre ting enn drift. Bitcoin er verdt noe fordi mange mener at den er verdt noe, og fordi den er den eldste og mest kjente. Cardanos strømregning er et argument, ikke et kjøpspress, og et argument taper systematisk mot forventning om gevinst.

Det som derimot har endret seg for godt, er at tallene ikke lenger er valgfrie. Fra 2021 til i dag har energiforbruket gått fra å være noe entusiaster kranglet om på nett, til å være noe en utsteder må dokumentere i et prospekt etter en felles metode. Det gjør neste runde med denne diskusjonen kortere, fordi partene da faktisk snakker om de samme tallene.

Om det til slutt påvirker hva folk vil ha, vet vi fortsatt ikke. Fem år er ikke lang tid i et marked som beveger seg på kjendisomtale og likviditet, og de virkelige konsekvensene av et opplysningskrav kommer sjelden det første året. Men forskjellen på seks gigawattimer og 138 terawattimer forsvinner ikke, og den blir vanskeligere å se bort fra hver gang strømprisen stiger.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor bruker bitcoin så mye mer strøm enn Cardano?

Bitcoin sikrer nettverket med en konkurranse der maskiner gjetter tall i høyt tempo, og den som gjetter først, får belønning. Cardano trekker i stedet ut hvem som skal skrive neste blokk blant dem som har låst mynter i nettverket, og da trengs det bare vanlige servere.

Brukte bitcoin mer strøm enn Norge?

Ikke sett over hele 2021. Cambridge-senteret skrev i 2023 anslaget for året ned fra 104 til 89 terawattimer, mens Norge brukte 139,5 terawattimer. På enkelte tidspunkter våren 2021 lå det annualiserte anslaget høyere, og det er der påstanden kommer fra.

Hva er proof of stake?

Det er en måte å bli enig om innholdet i en blokkjede uten å bruke datakraft på det. Den som vil delta, låser egne mynter som sikkerhet, og taper dem hvis vedkommende jukser. Cardano har brukt modellen fra starten, og Ethereum gikk over til den i september 2022.

Ble Ethereum mer miljøvennlig etter overgangen?

Ja, og med god margin. Ethereum-stiftelsen oppgir at forbruket falt fra 21 terawattimer i året til rundt 2 601 megawattimer, altså over 99,988 prosent ned. Nettverket bruker nå mindre strøm enn Airbnb.

Må utstedere oppgi energiforbruket i dag?

Ja, innenfor EØS. MiCA artikkel 6 krever at prospektet oppgir de vesentligste negative klima- og miljøvirkningene av konsensusmekanismen, og reglene for innholdet i prospektene trådte i kraft 23. desember 2025.

Har de miljøvennlige kryptovalutaene steget mest?

Nei. Cardano nådde toppen på 3,10 dollar i september 2021 og ligger i dag rundt 0,20 dollar, mens bitcoin har steget kraftig i samme periode. Lavt energiforbruk har så langt ikke gitt høyere avkastning.

Kilder