Newsfeeda
En kvinne og en gutt ser på grønnsaker i kjøledisken i en dagligvarebutikk

· Oppdatert

Norske butikker har en bisarr måte å prise noen varer på

Vanlig versjon

Du står foran kaffehylla. Du skal velge mellom det lille glasset og det store. Det store ser ut som det lure valget. Slik er du vant til at det er. Kjøper du mer, betaler du mindre per gram.

I mange norske butikker stemmer ikke det. Storpakken kan koste mer per kilo enn den lille. Noen ganger er fire små billigere enn én stor.

Denne artikkelen starter med et regnestykke. Det er fra en Bunnpris-butikk på Andenes. Der sto tre størrelser av Nescafé Gull side om side. De hadde tre helt ulike kilopriser.

Du får se hva de ekstra grammene kostet. Du får se hvorfor refillposen var dyrest. Og du ser det samme mønsteret på andre varer. Det gjelder smør, yoghurt og krydder.

Så ser vi på reglene. Prisopplysningsforskriften sier hva hyllelappen må vise. Forbrukertilsynet passer på tilbud som ikke er tilbud. Forbrukerrådet har advart mot store pakker i årevis. Men ingen av dem forbyr høy kilopris på storpakken.

Tallene er fra 2016

Kaffeprisene ble notert hos Bunnpris på Andenes i mars 2016. Eksemplene fra Coop Extra på Askøy er fra samme år. Prisene i butikk endres fra uke til uke. Bruk tallene som et regnestykke, ikke som dagens pris. Reglene er hentet fra Lovdata og Forbrukertilsynet i september 2026.

Bisarr prising – kort fortalt

I mars 2016 kostet 100 gram Nescafé Gull 29,90 kroner. Det var hos Bunnpris på Andenes. Glasset på 200 gram kostet 86,90 kroner. Refillposen på 300 gram kostet 138,90 kroner.

Regnet om til kilopris blir det tydelig. Den minste kostet 299 kroner per kilo. Den mellomste kostet 434,50 kroner per kilo. Den største kostet 463 kroner per kilo. Jo mer du kjøpte, jo mer betalte du per gram.

Fire glass på 100 gram ga deg 400 gram. Det kostet 119,60 kroner. Én pose på 300 gram kostet 138,90. Fire små var altså 19,30 kroner billigere.

Reglene stopper ikke dette. Forskriften krever at salgspris og enhetspris vises like tydelig. Enhetsprisen skal ha to desimaler. Den skal stå til venstre for salgsprisen. Men loven sier ikke at storpakken må være billigst.

Loven slår først inn når butikken lover at du sparer. Da må påstanden være sann. Og butikken må kunne dokumentere den. Forbrukertilsynet kan forby praksisen og gi gebyr.

Regnestykket fra Bunnpris på Andenes

Butikken finnes fortsatt. Bunnpris fører den opp på egne sider. Adressen er Myrveien 1 på Andenes.

Datoen var 21. mars 2016. Da sto tre pakninger av Nescafé Gull i hylla. Alle tre var samme kaffe fra samme produsent.

Bare mengden og prisen skilte dem. Og forholdet mellom de to var snudd på hodet.

Et glass Nescafé Gull pulverkaffe med gullfarget lokk og brun etikett
Nescafé Gull finnes som vanlig, koffeinfri og økologisk. Foto: Nescafé

Kiloprisen regnes ut slik forskriften sier. Du deler salgsprisen på nettomengden i pakningen. Det lille glasset kostet 29,90 delt på 0,1 kilo. Det gir 299 kroner per kilo. Det er 29,90 kroner per 100 gram.

Det mellomste glasset kostet 86,90 delt på 0,2 kilo. Det gir 434,50 kroner per kilo. Det er 43,45 kroner per 100 gram. Refillposen endte på 463 kroner per kilo. Det er 46,30 kroner per 100 gram.

Tenk deg det samme på en hvit T-skjorte. Én koster 100 kroner. En pakke med to koster 250 kroner. Pakken er dyrere enn to enkeltkjøp. Ingen ville tatt den.

Kaffehylla på Andenes var det samme regnestykket. Det var bare skjult bak tre pakninger.

Hva de ekstra grammene egentlig koster

Den beste måten å lese tallene på er enkel. Se hva du betaler for tillegget. Altså for kaffen utover den minste pakken.

Forskjellen mellom 200 gram og 100 gram var 57 kroner. Det er 86,90 minus 29,90. De 57 kronene kjøpte deg 100 gram ekstra kaffe. Det tilsvarer 570 kroner per kilo for de grammene.

Sammenlign med det enkle alternativet. To glass på 100 gram kostet 59,80 kroner. Det er samme mengde som ett glass på 200 gram. Det store kostet 86,90. Du sparte 27,10 kroner på å ta to små.

De ekstra 100 grammene kostet nesten dobbelt så mye. Målt mot de første 100 grammene, altså.

Slik prising gir deg bare ett fornuftig valg. Det er alltid den minste pakningen. Vil du ha mer kaffe, kjøper du flere små.

Det er det motsatte av en storpakke. Mange antar at stort betyr billig. Derfor leser de hyllelappen feil.

Refillposen som koster mest av alt

Refillposen skulle vært den rimeligste. Den har ingen glassemballasje. Den skal helles over i et glass du har. Og den er den største pakningen i hylla.

Likevel hadde den den høyeste kiloprisen. Den kostet 463 kroner per kilo. Det minste glasset kostet 299.

Målt mot 200-gramsglasset kostet de siste 100 grammene 52 kroner. Det er 138,90 minus 86,90. Det er 520 kroner per kilo.

Målt mot 100-gramsglasset kostet de 200 ekstra grammene 109 kroner. Det gir 54,50 kroner per 100 gram. Det er 545 kroner per kilo. Hvert nye gram kostet mer enn det forrige. Det gjelder uansett hvordan du regner.

Posen har også en praktisk ulempe. Pulverkaffe bør stå tett lukket for å holde smaken. En pose er dårligere til det enn et glass. Har du ikke et tomt glass, blir det dyrt. Du kjøper den dyreste kaffen med den dårligste emballasjen.

Fire små pakker slår én stor

Det tydeligste tallet er dette. Fire glass på 100 gram kostet 119,60 kroner. Én refillpose på 300 gram kostet 138,90. Du fikk 100 gram mer kaffe. Og du betalte 19,30 kroner mindre.

Det er ikke et lite utslag i avrundingen. Det er en prisforskjell på størrelse med en liter melk.

Nescafé fører Gull opp i tre varianter. Det er vanlig, koffeinfri og økologisk. Pakningsstørrelsene står ikke på de norske sidene. Hvilke størrelser som står i hylla, bestemmer kjeden. Prisene bestemmer den også.

Det er der regnestykket avgjøres. Og det er der du må regne selv.

Ikke bare kaffe

Kaffen på Andenes var ikke et enkeltstående tilfelle. Samme vår ble smør, baconost og kaviar registrert likt. Det var hos Coop Extra på Askøy. Den store pakningen hadde høyere kilopris enn den lille.

Coop fører butikken fortsatt opp. Adressen er Kleppevegen 110 på Kleppestø.

Nettavisen fant det igjen i september 2020. Det gjaldt vaniljeyoghurt fra Tine. Fire beger på 150 gram kostet 13 til 14,60 kroner. Det gir 21,67 til 24,33 kroner per kilo.

Et beger på 500 gram kostet 18,90 kroner. Et beger på 850 gram kostet 32,10 til 34,70. Kiloprisen på de store lå på 37,76 til 40,82. Det er nesten det dobbelte av småbegrene.

Harald Kristiansen er kommunikasjonssjef i Coop. Han sa til Nettavisen at prisene ikke alltid er logiske. Han pekte på kampanjer og konkurranse.

I februar 2023 skrev Nettavisen om paprikapulver fra Santa Maria. Det var hos Extra. Det lille glasset på 39 gram kostet 39,50 kroner. Det store glasset på 65 gram kostet 38,40 kroner.

Der var altså den store pakningen billigere i kroner. Den lille hadde en kilopris på over tusen kroner. Extra satte ned prisen på de små glassene. Det skjedde etter at avisen tok kontakt. Kristiansen sa at store pakninger skal gi en besparelse.

Forbrukerrådet har sagt det samme lenge. Gunstein Instefjord var fagdirektør der i 2017. Han sa til VG at stor emballasje kan lure deg. Du kan tro at varen er billigere enn den er. Rådet hans var å sammenligne vekt og volum.

Hva loven krever av hyllelappen

Reglene for prismerking står i prisopplysningsforskriften. Barne- og familiedepartementet har fastsatt den. Hjemmelen er markedsføringsloven § 10. Forskriften ble sist endret i november 2025. Endringen gjelder fra januar 2026.

Formålet står i § 2. Forskriften skal fremme god prisinformasjon. Det skal bedre konkurransen mellom butikkene. Og det skal gjøre det enklere å sammenligne priser.

Kjernen er § 5. Butikken skal opplyse om salgspris og enhetspris. Prisene skal være lette å se. De skal stå like tydelig, på eller rett ved varen. Enhetsprisen skal ha to desimaler, til venstre for salgsprisen.

Plikten gjelder uansett hvor varen vises fram. Står salgsprisen i en annonse, må enhetsprisen stå der.

Enhetspris er forklart i § 4. Varer som selges etter vekt, prises per kilo. Varer som selges etter volum, prises per liter. Lengde og flate prises per meter eller kvadratmeter. Alle priser skal inkludere merverdiavgift og avgifter, sier § 3.

Etter § 6 deler du salgsprisen på nettomengden. Varer i lake eller saus deles bare på hovedvaren.

Noen varer får egne enheter i § 7. Kaffefilter, bleier og stearinlys prises per stykk. Toalettpapir og aluminiumsfolie prises per 100 meter. Vaskemidler prises per vask.

Og § 9 gir unntak. Pakninger under 50 gram eller 50 milliliter slipper enhetspris. Det gjør også bakverk, brokkoli, agurk og salat. Et kaffeglass på 100 gram er langt over grensen. Alle tre pakningene på Andenes skulle hatt kilopris.

Loven sier ikke at storpakken skal være billigst

Les forskriften fra ende til annen. Ingen setning sier at kiloprisen skal falle med størrelsen. Formålet er å gjøre det mulig å sammenligne. Det er ikke å styre hva sammenligningen skal vise.

Er kiloprisen på den store pakken høyere, er det lovlig. Tallet må bare stå der. Og det må stå med to desimaler.

Forbrukertilsynet har én rolle i selve prismerkingen. Det avgjør tvil om måleenhet. Det står i § 8. Tilsynet velger mellom kilo, stykk eller vask. Hvor høy enhetsprisen er, bestemmer butikken.

Kaffeprisingen på Andenes var altså lovlig. Det forutsetter at hyllelappene viste kiloprisen. Altså 299,00, 434,50 og 463,00 kroner per kilo.

Vernet ditt er ikke en regel om rimelige storpakker. Det er et tall med to desimaler i liten skrift. Og det virker bare hvis du leser det.

Når «tilbud» må være et tilbud

Reglene skifter karakter når butikken lover noe. Forbrukertilsynet skiller mellom vanlig pris og betinget tilbud. Et betinget tilbud er en fordel du får ved mengdekjøp. Eller ved å kjøpe en bestemt kombinasjon.

Tilsynet gir selv eksempler. Det er «3 for 2» og «2 for 1». Det er 50 prosent på rimeligste vare ved to. Det er 50 prosent rabatt ved kjøp av to. Og det er pakketilbud.

For slike tilbud gjelder markedsføringsloven §§ 6 til 8. Paragraf 7 forbyr å villede om at en prisfordel finnes. Fordelen må være reell. Den måles mot det du betaler for varene enkeltvis.

Tilsynet mener butikken må ha en reell ordinær pris. Den må være på plass før kampanjen. For kampanjer på én til fjorten dager finnes en tommelfingerregel. Prisen på lappen bør være den klart mest brukte. Det gjelder de siste 30 dagene.

Å skru opp prisen rett før tilbudet kan være villedende.

Påstander om besparelse er påstander om fakta. Etter markedsføringsloven § 3 må butikken kunne dokumentere dem. Ber tilsynet om dokumentasjon, skal den leveres. Det står i § 34.

Mangler dokumentasjonen, regnes markedsføringen som uriktig etter § 7. Tilsynet skriver at det skal lite til. Uriktig prismarkedsføring blir fort villedende.

Tenk deg at Bunnpris hadde hengt opp en lapp. «Storpakke, spar penger», sto det. Da måtte butikken stå inne for påstanden. En pris med kilopris ved siden av er ikke det.

Førpris og 30-dagersregelen

Den største endringen siden 2016 kom i oktober 2023. Da fikk prisopplysningsforskriften en ny § 9a. Den handler om prisnedsettelser.

Markedsføres en pris som nedsatt, skal butikken opplyse om førpris. Førprisen er den laveste prisen brukt de siste 30 dagene. Tretti dager er et minstekrav. Regelen ble justert fra januar 2025. Nå teller også priser i kundeklubber med.

Forbrukertilsynet presiserer to ting til. Rabatten skal regnes ut fra førprisen. Og butikken bør skrive «laveste pris siste 30 dager». Det skal stå rett ved førprisen.

Fersk mat har en egen regel. For varer som forringes raskt gjelder prisen rett før.

Regelen gjelder ikke betingede tilbud som «3 for 2». Grunnen er enkel. Ingen enkeltvare er satt ned i pris. Du betaler fullpris hvis du bare tar én.

Derfor trenger butikken ikke oppgi førpris på et mengdetilbud. Et mengdetilbud påvirker heller ikke førprisen ved et senere salg. Kaffehylla på Andenes faller helt utenfor § 9a. Der var ingenting nedsatt. Der var bare tre priser.

Hva Forbrukertilsynet kan gjøre

Forbrukertilsynet holder til i Skien. Det fører tilsyn med markedsføringsloven og prisopplysningsforskriften. Finner tilsynet lovbrudd, kan det gi overtredelsesgebyr. Det står i markedsføringsloven § 42, jf. § 39.

Tilsynet kan også forby en praksis. Det heter forbudsvedtak og står i § 40. Brytes vedtaket, kan tilsynet gi tvangsmulkt etter § 41.

Forbrukertilsynets logo, et blått symbol ved siden av navnet
Tilsynet avgjør måleenheten, ikke hvor høy kiloprisen er. Logo: Forbrukertilsynet

Tilsynet bruker virkemidlene. Det kontrollerte klesbransjen under Black Week i 2024. I mars 2025 sendte det et veiledningsbrev til aktørene. Der varslet det økonomiske reaksjoner ved brudd.

Brevet strammet inn tolkningen av flere regler. Ett av dem gjaldt reell ordinær pris før betingede tilbud. Tilsynet skrev at det så behov for strengere standpunkt. Grunnen var praksisen det hadde observert.

Målestokken er alltid gjennomsnittsforbrukeren. Tilsynet viser til EU-domstolen. Den beskriver personen som alminnelig opplyst og rimelig oppmerksom. Personen er også velunderrettet. Det avgjørende er hvordan en slik kunde oppfatter lappen.

Hva Forbrukerrådet sier

Forbrukerrådet er ikke et tilsyn. Det er forbrukernes interesseorganisasjon. Rådet har brukt kiloprisen som hovedargument i mange år. Instefjords advarsel fra 2017 er ett eksempel.

På rådets egne sider om mat står målet. Det er mer og bedre konkurranse i dagligvaremarkedet. Rådet støtter loven om god handelsskikk i dagligvarekjeden. I august 2025 skrev det en høringsuttalelse. Der pekte det på misbruk av markedsmakt utenfor konkurranseloven.

Rådet har også prøvd å sammenligne for deg. Det mislyktes. Fra juli 2017 fikk forskriften et kapittel om en dagligvareportal. Der skulle kjedene rapportere priser.

I mai 2018 anbefalte Forbrukerrådet selv å stanse verktøyet. Det gjaldt prissammenligningen med handlekurver. Datakvaliteten fra kjedene holdt ikke. Daværende direktør Randi Flesland kalte verktøyet svært komplekst. Kapitlet om portalen ble opphevet fra januar 2019.

Slik er situasjonen fortsatt. Det finnes ingen offentlig portal for kaffeprisene. Ingen regel sier at den store pakken skal være billigst. Det som finnes, er kiloprisen på hyllelappen. Den må du lese selv.

Slik sjekker du selv i butikken

Se etter det lille tallet med to desimaler. Det står til venstre for prisen. Det er enhetsprisen. Etter § 5 skal den stå like tydelig som salgsprisen.

Sammenlign det tallet mellom pakningene av samme vare. Ikke sammenlign prisen i kroner. Er kiloprisen høyere på den store, kjøper du små. Det viser regnestykket fra Andenes.

Vil du vite hva de ekstra grammene koster? Trekk prisen på den lille fra prisen på den store. Del på forskjellen i gram. Ligger svaret langt over kiloprisen på den lille? Da betaler du overpris for å slippe to pakker.

Husk også unntakene. Pakninger under 50 gram trenger ikke enhetspris. Varer i lake prises etter hovedvaren. Et glass sild med mye lake kan se billig ut.

Lover en lapp en besparelse, gjelder tilsynets regler. Et «3 for 2» skal være billigere enn tre enkeltkjøp. En nedsatt pris skal vise laveste pris siste 30 dager. Butikken skal kunne dokumentere begge deler. Stemmer det ikke, er det en sak for tilsynet.

Det som betyr noe for deg

Regnestykket fra Andenes står seg ti år etter. Ikke fordi prisene er de samme. Men fordi mønsteret er det.

En storpakke med høyere kilopris er fortsatt lovlig. Den er fortsatt vanlig. Og hyllelappen forteller deg det, hvis du ser etter. Yoghurten i 2020 og krydderet i 2023 viser noe. Kjedene sier selv at prisene ikke alltid er logiske.

Og de retter dem når noen peker på det.

Reglene har blitt strengere der de kunne. Førprisregelen fra 2023 tok bort de oppblåste førprisene. Tilsynets innstramming i 2025 gjelder «3 for 2». Slike tilbud måles nå mot en ekte ordinær pris. Men ingen av delene rører den vanlige hylleprisen.

Der har butikken frihet. Der er kiloprisen alt du har.

Derfor er det gamle kravet fortsatt rimelig. Storpakke med høyere kilopris gir deg bare ett valg. Det er den minste. En storpakke skal være et tilbud om å spare. Ellers er den bare mer emballasje.

Fram til kjedene priser slik, gjelder rådet fra 2017. Regn på vekten, ikke på glasset.

Ofte stilte spørsmål

Er det lov å ta mer per kilo for storpakken?

Ja. Forskriften krever at salgspris og enhetspris vises like tydelig. Men den krever ikke at storpakken er billigst per kilo. Reglene slår først inn hvis butikken påstår at du sparer.

Hva må stå på hyllelappen?

Salgsprisen og enhetsprisen. Enhetsprisen er prisen per kilo, liter, meter eller kvadratmeter. Begge skal stå like tydelig på eller rett ved varen. Enhetsprisen skal ha to desimaler og stå til venstre. Alle priser skal inkludere merverdiavgift og avgifter.

Hva er førpris?

Førprisen er den laveste prisen brukt de siste 30 dagene. Det gjelder før en nedsatt pris markedsføres. Regelen står i prisopplysningsforskriften § 9a. Den har gjeldt siden oktober 2023. Den ble justert fra januar 2025.

Gjelder 30-dagersregelen for «3 for 2»?

Nei. Ved et betinget tilbud er ingen enkeltvare satt ned. Butikken trenger derfor ikke oppgi førpris. Men fordelen må være reell målt mot enkeltkjøp. Prisen på lappen bør være den klart mest brukte.

Hva kan Forbrukertilsynet gjøre med villedende priser?

Tilsynet kan gi overtredelsesgebyr etter markedsføringsloven § 42. Det kan forby praksisen gjennom forbudsvedtak etter § 40. Brytes vedtaket, kan det gi tvangsmulkt etter § 41. Det kan også kreve dokumentasjon etter § 34.

Kilder