Newsfeeda
Vetle Lid Larssen i svart T-skjorte ved siden av det røde omslaget til Dragsug

Av Magnus Ludvigsen· Faktasjekket av Peter Jansson

Vetle Lid Larssen vant Bokhandlerprisen 2026 med Dragsug

Lettlest versjon

Vetle Lid Larssen har vunnet Bokhandlerprisen 2026 for den historiske romanen «Dragsug». Vinneren ble kunngjort tirsdag 10. november på Litteraturhuset i Oslo, etter en avstemning blant alle som jobber i norske bokhandler. Det er første gang han vinner prisen.

Seieren kom fra en uventet kant. Larssen har skrevet bøker i over tretti år, men ifølge Bokhandlerforeningen var det første gang han i det hele tatt var nominert. Han slo blant andre Lars Saabye Christensen, Tore Renberg og Erika Fatland, som alle har vunnet før.

Her får du vite hva «Dragsug» handler om, hvem Vetle Lid Larssen er, hva han sa da han fikk prisen og hva anmelderne mente om boken. Du får også vite hvordan det gikk med tipset vårt, og hvorfor den morsomme boken nok en gang måtte se seg slått.

Bokhandlerprisen 2026 – kort fortalt

Bokhandlerprisen er bokhandlernes egen pris, og vinneren blir valgt av de ansatte i norske bokhandler. I år falt valget på «Dragsug» av Vetle Lid Larssen, utgitt av Bonnier Norsk Forlag.

Boken er første bind i Skagerak-trilogien. Den knytter sammen to historier fra norskekysten: den gåtefulle skjebnen til vikingskipet Ormen Lange og nazistenes jakt på norsk kulturarv under andre verdenskrig.

Prisen er bronsestatuetten «Takk for boken», laget av billedhuggeren Nils Aas. Den ble første gang delt ut i 1948 og har hett Bokhandlerprisen siden den ble tatt opp igjen i 1981.

Fjorårets vinner var Åsne Seierstad for «Ufred», en reportasjebok om Russland. Med «Dragsug» går prisen tilbake til skjønnlitteraturen, men den blir fortsatt hos en bok der andre verdenskrig spiller en stor rolle.

Dette sa vinneren

Larssen takket bokhandlerne med en hilsen som Bokhandlerforeningen har gjengitt. «Kjære bokhandlere, tusen takk for årets Bokhandlerpris!» skrev han, og han kalte prisen «en fantastisk anerkjennelse, en glede og inspirasjon».

Han brukte også anledningen til å snakke opp bokhandlerne selv. «Hundrevis av bokhandlere i Norge nedlegger daglig et arbeide som dette landet ikke hadde vært det samme uten», skrev han.

Den mest minneverdige setningen var likevel denne: «Jeg tok mine første skritt i en bokhandel – jeg kommer til å daue i en bokhandel.»

Han avsluttet hilsenen med fire ord som passer godt på en plakat over kassen i enhver bokhandel: «Uten bokhandelen stopper Norge.»

Til VG sa han at prisen var «en fantastisk hyggelig anerkjennelse fra noen av de menneskene jeg setter aller mest pris på». Han la til at den først og fremst var en voldsom inspirasjon til å skrive videre.

Han har også en plan for hva som skjer nå. Ifølge VG skal han trekke pusten, drikke en kasse dyr rødvin og vandre i et eller annet fjell, før han fullfører trilogien.

Hva Dragsug handler om

«Dragsug» følger to hovedpersoner som lever nesten tusen år fra hverandre. Den ene er Ulv, en treskjærer på 1000-tallet. Den andre er Albertine, en ung kvinne i den lille kystbyen Hovstrand rundt andre verdenskrig.

Litteraturhuset beskrev handlingen da boken ble lansert 15. september. Albertine er historielærer i Oslo, men blir sparket og må flytte hjem til byen ved kysten. For å klare seg begynner hun å smugle brennevin.

En dag drar hun opp en treskulptur fra bunnen av Skagerak, og det viser seg å være et tusen år gammelt dragehode. Hun tror funnet skal løse problemene hennes, men det trekker henne i stedet inn i noe mye større.

Underveis dukker det opp en tysk offiser på døra og en hummerteine som skjuler en grusom sannhet. Mer enn det har ikke forlaget og arrangørene røpet, og vi skal heller ikke ødelegge mer for deg.

Ifølge Litteraturhuset brukte Larssen tre år på å skrive boken. Han sier selv til VG at den, som de siste bøkene hans, bygger på én eller flere sanne historier og er grundig researchet.

Omslaget til Dragsug ved siden av et bilde av Vetle Lid Larssen, med Bokhandlerprisens røde merke for 2026
Omslaget siterer anmeldelser fra VG, Tvedestrandsposten og Adresseavisen. Nå får det også vinnermerket. Bilde: Bokhandlerforeningen

Ormen Lange og jakten på kulturarven

Ormen Lange er det legendariske vikingskipet til Olav Tryggvason, og skjebnen til skipet er et av de gamle mysteriene i norsk historie. I romanen følger du Ulv og skipet på vei mot undergangen.

Den andre tråden handler om nazistene, som under andre verdenskrig jaktet på norsk kulturarv. Det er der Albertine og dragehodet hennes kommer inn, og der de to tidene møtes.

Larssen har selv kalt «Dragsug» en hevnroman i et tidligere intervju med VG, og hvem som hevner seg på hvem, er en del av spenningen du må lese deg fram til.

Han er heller ikke ferdig med Ormen Lange. Til VG forteller han at han forsker på hvor slaget ved Svolder egentlig sto, og at han har en teori han vil avsløre i tredje bind av trilogien.

Det er altså en bok som tar stor plass i både tid og geografi. Det er også det som gjør den lett å anbefale over disken, for den har noe for både historienerden og den som bare vil ha spenning.

Hvem Vetle Lid Larssen er

Vetle Lid Larssen ble født i Stavanger 2. september 1960, og han er sønn av skuespilleren Lars Andreas Larssen. Ifølge Store norske leksikon er han journalist og har skrevet portrettintervjuer for blant andre Morgenbladet og Aftenposten.

Han debuterte i 1989 med intervjuboken «Mannfolk», og romandebuten kom i 1990 med boken «2». Siden har han skrevet romaner, essays og skuespill, i tillegg til selvbiografien «Hvordan elske en far – og overleve» fra 2015 om forholdet til faren.

Bokhandlerforeningen trekker frem at han særlig er kjent for historiske, dokumentariske romaner. Blant dem er «1001 natt» fra 2013, «Lucias siste reise» og «De stjernekyndige», som foreningen kaller både kritiker- og publikumssuksesser.

Ifølge NRK var «Lucias siste reise» fra 2021 en av årets mest solgte skjønnlitterære bøker. Han hadde altså mange lesere lenge før han ble nominert til denne prisen.

Han har også fått priser før, og Store norske leksikon oppgir at han fikk journalistprisen Gullpennen allerede i 1991.

Fra første nominasjon til seier

Det mest bemerkelsesverdige ved seieren er hvor lenge Larssen har ventet på den. Da de ti nominerte ble kjent 26. oktober, skrev Bokhandlerforeningen at han var nominert for første gang, selv om han debuterte i 1989.

Han gikk altså fra å aldri ha vært på listen til å vinne hele prisen på samme høst. Det er en uvanlig vei, og den sier noe om hvor godt boken har solgt seg inn hos dem som står bak disken.

Han slo et sterkt felt, for Lars Saabye Christensen og Tore Renberg hadde vunnet to ganger hver, Erika Fatland vant så sent som i 2024, og Cecilie Enger vant i 2013.

Med på listen var også Hege Duckert, Ørjan N. Karlsson, Berit Nordgarden, Siri Pettersen og Tyra Teodora Tronstad. Bokhandlerforeningen oppgir ikke stemmetall, så du får ikke vite hvor nære noen av dem var.

I bakgrunnssaken vår om Bokhandlerprisen 2026 finner du hele listen over de nominerte, prisens historie og en gjennomgang av hvor sjelden morsomme bøker har vunnet.

Hva anmelderne sa

Anmelderne har vært positive, men ikke enstemmige. VG-anmelder Nora Steenberg ga boken terningkast fem og skrev at den «suger leseren inn». Hun kalte den «først og fremst en skikkelig god roman» og mente nyansene i karakterene var bokens beste kvalitet.

Steenberg trakk også fram researchen bak kapitlene fra vikingtiden. Hun mente noen tilfeldigheter var strukket langt og at noen tråder hang løst, men tilga det fordi dette er første bok i en trilogi. «Dette ga rett og slett mersmak!» skrev hun.

NRKs Anne Cathrine Straume var mer forbeholden og ga terningkast fire. Hun skrev at Larssen bruker «alle triksene i boken» og at det er spenning nok, men at det til slutt «ble rett og slett for mye av det gode».

Nettavisens Jan Øyvind Helgesen var ikke trygg på planen om å knytte vikingtiden sammen med andre verdenskrig. Han roste likevel språket og skrev at kapitlene om Ulv er «flott og poetisk skrevet», og at han venter spent på neste bind.

Omslaget har i tillegg sitater fra Tvedestrandsposten og Adresseavisen. Bildet over viser at Tvedestrandsposten kalte den «gnistrende om et av historiens store mysterium», mens Adresseavisen skrev «overdådig leseverdig».

Hvorfor bokhandlerne valgte Dragsug

Anne Schiøtz, direktør i Bokhandlerforeningen, begrunnet valget med at bokhandlerne har stemt frem «en historisk roman som fenger, overrasker og underholder». Hun la til at den drar leseren inn i en eventyrlig historie.

Hun sa også at mange heldigvis har gjenoppdaget gleden ved å lese. Hennes beste salgsargument for boken var likevel dette: «Dragsug er en bok som gjør det lett å legge vekk mobilen.»

Det er en ganske annen tone enn den foreningen slo an i fjor. Da Seierstad vant, snakket Schiøtz om at vi i en tid preget av krig og uro trenger bøker som gir innsikt. I år er ordene «underholder», «eventyrlig» og «fenger».

Vår vurdering er at det sier noe om hva bokhandlerne ville anbefale denne høsten. En lang, spennende roman med smugling, vikinger og nazister er en bok du kan gi til nesten hvem som helst før jul.

Det er også en bok som passer til det bokhandlerprisen alltid har vært god på: å løfte frem bøker som leses bredt, ikke bare bøker som anmeldes pent.

Vi tippet feil

I bakgrunnssaken vår før utdelingen tippet vi Tyra Teodora Tronstads «Folk som hater lokalhistorie», en humoristisk roman fra Østerdalen. Vi kalte Lars Saabye Christensen den tryggeste kandidaten og Erika Fatland den nest tryggeste.

Ingen av dem vant, og Vetle Lid Larssen var ikke en gang nevnt som kandidat i tipsavsnittet. Vi nevnte ham bare som en forfatter som debuterte i 1989 og var nominert for første gang, og det var vel nettopp det som gjorde ham farlig.

Det er greit å innrømme, for Bokhandlerprisen avgjøres av mange samtaler over disken som ingen utenfor butikkene ser, og nettopp det er hele poenget med en pris der bokhandlerne selv stemmer.

Tronstad får likevel med seg en nominasjon, gode anmeldelser og salg til flere land. Det er ikke et dårlig år for en roman om folk som hater lokalhistorie.

Humoren må vente ett år til

Bakgrunnssaken vår handlet om hvor sjelden en morsom bok vinner Bokhandlerprisen. De tydeligste eksemplene er Klaus Hagerup i 1994, Ingvar Ambjørnsen i 1996 og Erlend Loe i 1999.

«Dragsug» bryter ikke den rekken. Ingen av anmeldelsene vi har lest, beskriver den som morsom, og Schiøtz bruker ord som spennende og eventyrlig, ikke morsom.

Likevel har noe endret seg. I fjor vant en reportasjebok om krig fordi den ga innsikt. I år vant en roman fordi den underholder og får deg til å legge fra deg mobilen. Det er et lite steg i retning av latteren, selv om latteren selv ikke vant.

Og vinneren gjorde sitt for å løfte stemningen. En forfatter som feirer med en kasse dyr rødvin og lover å dø i en bokhandel, er i hvert fall ikke humørløs.

Helt uten komikere ble heller ikke høsten. Onsdag 4. november fikk den samisk-norske komikeren Isalill Kolpus Bokhandelens sakprosapris for debutboken «Hvem brente John Savio», som du kan lese mer om i bakgrunnssaken vår.

Hva skjer videre

«Dragsug» er første bind i Skagerak-trilogien, så historien er ikke ferdig. Larssen sier til VG at han allerede vet hva som skjer videre, og at han tror det vil overraske mange lesere.

Han har ikke oppgitt når neste bind kommer, og ingen av kildene vi har lest, har noen dato for verken bind to eller bind tre.

Det vi vet, er at teorien om slaget ved Svolder er spart til tredje bind. Den som vil vite hvor Olav Tryggvason gikk under, må altså vente minst to bøker.

Samme kveld som han vant, fortsatte Larssen ifølge NTB bokturneen sin på Bogstad gård i Oslo, så fjellturen og rødvinen får vente litt.

Vinnerboken får nå merket «Bokhandlernes favoritt» med årstallet 2026, slik bildet fra Bokhandlerforeningen viser. Det gjør den lett å finne i butikken hvis du vil lese den selv.

Omslagene til de ti bøkene som var nominert til Bokhandlerprisen 2026, med prisens røde merke i midten
Ti bøker var med i finalen. «Dragsug» står øverst, nest lengst til høyre. Bilde: Bokhandlerforeningen

Underholdningen vant, latteren venter

Vetle Lid Larssen er en fortjent vinner av en pris som handler om hva bokhandlerne liker å anbefale. Han har skrevet i over tretti år, hadde aldri vært nominert, og vant første gang han sto på listen.

Boken hans er stor, spennende og full av historie, og den fikk både gode og blandede anmeldelser. Det er akkurat den typen bok som gjør seg i en julegavebunke, og det er det bokhandlerne har stemt på.

For deg som ventet på en seier for humoren, er dette nok en skuffelse. Men tonen fra Bokhandlerforeningen er lettere enn i fjor, og en roman som får deg til å legge fra deg mobilen, er ingen dårlig vinner.

Latteren har nå ventet helt siden Erlend Loe vant i 1999, og neste høst får den en ny sjanse når bokhandlerne stemmer igjen.

Ofte stilte spørsmål

Hvem vant Bokhandlerprisen 2026?

Vetle Lid Larssen vant for den historiske romanen «Dragsug», utgitt av Bonnier Norsk Forlag. Det er første gang han vinner prisen.

Hva handler Dragsug om?

Den knytter sammen skjebnen til vikingskipet Ormen Lange med nazistenes jakt på norsk kulturarv under andre verdenskrig. Hovedpersonene er treskjæreren Ulv på 1000-tallet og Albertine i kystbyen Hovstrand.

Er Dragsug en del av en serie?

Ja. Den er første bind i Skagerak-trilogien. Larssen har ikke sagt når neste bind kommer.

Hvem bestemmer hvem som vinner Bokhandlerprisen?

Alle som jobber i en norsk bokhandel, kan stemme. Først velger de ti nominerte, så stemmer de over de ti, og boken med flest stemmer vinner.

Hvem vant Bokhandlerprisen i fjor?

Åsne Seierstad vant i 2025 for «Ufred», en reportasjebok om dagens Russland.

Kilder