Forbrukslån til huskjøp

Forbrukslån til å kjøpe hus – er det lurt?

Mange lurer nok på om det egentlig er økonomisk smart å ta opp et forbrukslån for å finansiere et hus eller leilighetskjøp.

Det spørs selvsagt hvordan økonomien din ser ut. Men det er et faktum at ikke alle mennesker får så mye lån de mener de har råd til å betjene. I mange fall har låntagerne faktisk råd til å finansiere et større lån en banken mener de kan betjene. Hvorfor det er slik er fordi mange banker har en meget strikt og rigid måte til å vurdere låntakernes betalingsevne, uten rom for menneskelig logisk tenking med godt bankhåndverk.

Når jeg selv for 5 år siden skulle ha lån for å kjøpe hus mente DNB at vi ikke kunne betjene et boliglån på mer en 2,5 millioner kr. Dette var bare tull. Jeg og min fru hadde hatt 2 leiligheter på til sammen 3 millioner i lån i flere år uten å ha noen som helst problemer til å betjene lånegjelden. Begge hadde hatt lån i DNB, men nå fikk vi ikke mer lån en en halv million kr mindre en det vi hadde hatt de siste 4 årene. Dette var meget irriterende.

Vi hadde funnet et hus vi ville by 2,6 millioner kr for å kjøpe. Så nå måtte vi finne en måte til å få fatt i mere penger et annet sted en hos DNB. Etter mye leting endte vi opp med å få boliglån hos Handelsbanken som mente at vi uten problemer kunne betjene et boliglån på opp til 3,2 millioner. Handelsbanken skjønte vår litt spesielle økonomi og gav oss det boliglånet vi fortjente.

Nå er realiteten for mange en annen. Mange finner ikke en annen bank som kan låne di så mye penger de mener de kan betjene og da kan det være lurt å ta et forbrukslån for å finansiere et huskjøp eller leilighetskjøp.

Når er det lurt å bruke forbrukslån til å finansiere huskjøp?

Hvis vi først antar at du som låner faktisk har råd til å betjene et lån uten sikkerhet pluss boliglånet tar opp så er logikken enkel. Hvis du tar et huslån med forbrukslån på toppen så tjener du ganske kjapt igjen forbrukslånet så lenge verdien på huset eller leiligheten din går opp i verdi.

Hvis vi tar et regneeksempel. Lat si du kjøper et hus for 3,4 millioner og får kun banklån på 3 millioner og ender opp med å ta et forbrukslån på 400 000. Hvis huset ditt går opp med 6% per år i gjennomsnitt er huset ditt verdt 3,604 millioner etter 1 år og 3,82 millioner etter 2 år. Da har verdien på huset ditt gått opp 420 000 kr på 2 år. Dette er 20 000 kr mer en verdien på hele forbrukslånet du tok. Hvis du for eksempel hadde 10% rente på lånet har du hatt ca 80 000 kr i renteutgifter. Rentekostnaden kan du dra av i selvangivelsen på din inntekt så den reelle kostnaden for lånet er kun ca 80 000 -30% renteavdrag = 56 000 kr. Siden verdien på huset ditt er opp 420 000 så er du minus kostnader på 56 000 kr pluss 364 000 kr p kun 2 år.

Logikken til at det er slik er at verdiøkningen på huset går opp kjappere en verdien av renten på lånet ditt er fordi verdien på huset er mye større en forbrukslånet ditt. Da gjør det ikke noe at renten på forbrukslånet er høyere enn verdiøkningen på huset! Dette konsept er viktig at du skjønner.

Når hus eller leilighetsverdien går opp så kan du gå til banken for å få refinansiere ditt boliglån. Dette er gode nyheter for deg som låntaker. Etter noen år i et scenario med greie prisøkninger på boligmarkedet vil du relativt kjapt kunne refinansiere vekk forbrukslånet ditt og kun ha et vanlig boliglån med lavere rente igjen.

Nå skal det sis at ingen vet hvordan boligmarkedet vi gå frem i tid, hvis prisene vil gå opp eller ned eller hvor stor en eventuell økning det vil være. Det vi vet er historien, den sier at de siste 50 årene verdenskrig har boligmarkedet generelt sett gått bra, bortsett fra noen korte perioder. Viktig å skjønne er og at boligprisene faktisk kan gå ned. Her kan du se boligprisindeksen siden 1992. Her er en god artikel om historiske boligpriser fra Bergens Tidene som er linket i en pdf fil.

Håper du som leser ble litt klokere nå.